
Talene som konkurrerte i finalen var:
- Hestevelferd i toppidretten, Matilda Husby Moore, 1A
- Vi er så opptatt av å utvikle teknologien vår. Men hva gjør vi egentlig for å utvikle oss selv?. Sunna Benedikte Grani, 1B
- Som turist skal man ikke støtte tilbud der elefanter blir brukt som underholdning. Eva Bergsjø 1C
- Klesindustrien og fast fashion, Paradis Aarvik, 1D
- Viktigheten av feminisme også i vår tid, Mette Van Der Geest, 1E
Vinnertalen var ifølge dommernes avgjørelse: tydelig, presis, modig, ærlig og den hadde sterke argumenter. Paradis Aarvik fikk publikum til å kjenne at etiske valg når vi handler klær, angår oss alle. Med korte, klare setninger som var lette å følge, og sterke bilder, tydelig stemmebruk og god blikk-kontakt, engasjerte hun publikum. Hun minnet oss på at problemene knyttet til fast-fashion er noe vi alle kan bidra til å gjøre noe med, og at ved å kjøpe færre klær, vil vi kunne gjøre en forskjell for unge mennesker som i dag utnyttes og arbeider for luselønn under kummerlige forhold på tekstilfabrikker. Paradis oppfordret alle til å tenke seg godt om neste gang man vurderer å kjøpe noe nytt, og at vi skal ta oss tid til å stille oss spørsmålet; om man egentlig trenger det plagget.
Dette er fjerde gang vg1-trinnet på Bysteinern er med på Ta-ordet-konkurransen. Selve konkurransen ble startet for 11 år siden ved en videregående skole i Bergen, og har utviklet seg til en landsdekkende konkurranse. Norsklærerne på Bysteinern har vært med på en digital Ta-ordet-workshop i forkant, og har sammen med vg1-klassene jobbet med innføring i retorikk i september. De har øvd på hvordan man kan bygge opp en overbevisende argumentasjon og hvordan disponere et tema innenfor en kort tidsperiode. Siden da har elevene idémyldret om vår tids problemer, funnet fakta, levert taleutkast, flikket på språk og argumenter og øvd med stoppeklokke for å sjekke om de holder seg innenfor tidsrammen.
Opplegget rundt Ta-ordet-konkurransen er inspirerende og tydelig. Deliberative taler skal inspirere til handling, og taleren skal både skissere et problem og peke på løsninger, slik at publikum forstår hvordan de kan bidra til å forandre verden til det bedre.
Skolevinneren skal videre til en Workshop på UiO. Deretter blir det en ny delkonkurranse hvor det skal kåres én vinner fra Oslo som får konkurrere i landsfinalen i Bergen. Vi ønsker Paradis lykke til!



1/21
Vinnertalen:
Fast fashion
av Paradis Aarvik 1DMUS
Blod på fingertuppene. Kvelende luft. Du er bare et barn, men i stedet for å gå på skole, er du fanget ved en symaskin. Du syr den samme sømmen, time etter time, dag etter dag. Se det for deg. Føl det. Fordi akkurat nå, i 2026, er dette hverdagen til altfor mange barn.
Hvor mange av dere har scrollet på TikTok de siste dagene og sett en såkalt Shein-haul eller en video med overskriften «Klær jeg klikket hjem for under 500 kroner»? Vi elsker følelsen av å pakke opp noe nytt. Men sannheten er at fast fashion er i ferd med å drukne planeten vår, og den billige luksusen koster egentlig altfor mye.
Hør her, jeg skal ikke stå her og peke fingre. Jeg skal være helt ærlig. Jeg elsker klær, jeg elsker å føle meg fin, og jeg vet nøyaktig hvor sykt digg det er å finne en superfresh topp til hundre kroner når kontoen er nesten tom. Vi på skolen deler den samme hverdagen. Vi presses av trender som endrer seg på en uke, og algoritmer som kjenner stilen vår bedre enn vi gjør selv. Men vi må tørre å se bak skjermen. Visste du at det produseres over 100 milliarder klesplagg i året? Det er nok til at hvert eneste menneske på jorda kan få 14 nye plagg hvert eneste år. Det meste ender opp som søppelberg i land som Chile og Ghana før vi i det hele tatt har rukket å vaske plaggene tre ganger.
For det første er klesindustrien en enorm miljøversting. Å produsere bare én enkelt t-skjorte i bomull krever rundt 2700 liter vann. Det er det samme som én person drikker i løpet av tre år. I tillegg er over halvparten av de billige klærne våre laget av polyester som i praksis betyr plast. Hver gang vi vasker dem, skylles det ut mikroplast i havet.
For det andre lurer vi oss selv. Fast fashion har elendig kvalitet. Sømmer rakner, plagg mister fasongen, og vi ender opp med å kjøpe mer og mer fordi klærne ikke varer. Det som så billig ut på appen, blir dyrt for lommeboka på sikt.
Men det absolutt viktigste argumentet handler om menneskene som lager klærne våre. Bak de lave prisene skjuler det seg ulevelige lønninger og livsfarlige arbeidsforhold for tekstilarbeidere, ofte unge jenter på vår egen alder, i land som Bangladesh og Kambodsja. De betaler den egentlige prisen for at vi skal få billige antrekk til helgen.
Kort sagt. Fast fashion ødelegger miljøet, lopper oss for penger, og utnytter mennesker. Vi kan ikke fortsette å late som ingenting. Det betyr ikke at vi må slutte å bry oss om mote, men vi må endre måten vi kjøper på. Vi må bruke makten vår som forbrukere.
Neste gang du vurderer å trykke kjøp på en nettbutikk, vil jeg at du stopper opp i tre sekunder. Spør deg selv: Trenger jeg egentlig dette? La oss snu trenden og gjøre gjenbruk, klesbytting og kvalitet til det nye statusstymbolet. La oss slutte å fylle skapene våre med klær som koster ingenting for oss, men alt for verden. Takk for meg.
