Vitnemålsutdeling

Vitnemålsutdeling og sommeravslutning med sang og taler!

Med vakker sang og flotte taler fra elevene og rektor ble skoleåret 2018/2019 avsluttet. Avslutningen åpnet med sangen «I wish» av Stevie Wonder. Adrian Holte Kristiansen var solist, og han ønsket også alle i salen velkommen til denne store dagen! Deretter holdt rektor Bernard G. A. Daub årets tale til elevene. (Rektors tale er gjengitt nedenfor.) Maria Hanzek holdt årets tale fra avgangselevene, og før Vg3-elevene høytidelig ble overrakt vitnemålet og sendt ut i verden, fremførte felleskoret i vg1 og Vg2 nydelig korsang.

Vi ønsker alle våre elever og ansatte en riktig god sommerferie!
Alt godt til våre Vg3-elever som nå skal videre! Vi kommer til å savne dere!


Tale til avgangselevene fra rektor
Kjære elever, foresatte, familie, venner og kolleger!
Hjertelig velkommen til sommeravslutning!

Dagens absolutte høydepunkt er ikke sommerferien, men våre avgangselevers siste skoledag, avslutningen av tretten års skolegang og tre år på Oslo by steinerskole.

Det er stort!

I slike anledninger er det naturlig å fokusere på de store spørsmålene i livet, som for eksempel: Hvem er jeg? Hva skal jeg bygge mitt liv på? Og kanskje også: Hva er min oppgave på denne jorden?.
Kirkegaard sier: «Vi er født med forseglede ordre».

Vår pedagogikk tar utgangspunkt i at dere i løpet av disse tre årene kommer i berøring med denne livshemmeligheten. Derfor liker jeg å si at disse tre årene på videregående er de viktigste årene i livene deres.

Det er ikke sikkert at dere har funnet fram til denne livshemmeligheten ennå, men det som er sikkert er at dere startet her for tre år siden, på deres drømmeskole som dere sa, og snart vil dere motta dette magiske dokumentet, vitnemålet, som bevis på fullført løp.

Tre år er en veldig kort periode, men se litt på hverandre og tenk tilbake på hvor enormt mye som har skjedd fra første skoledag til i dag.

André Bjerke skrev følgende i diktet Menneskerettserklæring: Navnet du fikk vil du skrive som med usynlig blekk under ditt kunstverk: Livet.

Når dere starter her er dere bare et navn for oss. Vi blir litt kjent med dere på våre veiledningssamtaler før skolestart. Men så starter skolen og deres ansikter, smil, stemmer, håndtrykk, skritt, skrift, tilstedeværelse, fravær, punktlighet og innleveringer blir vår hverdag.

Fra dag til dag, fra fag til fag, periode etter periode, år etter år, med fagutvikling, selvutvikling og samarbeid, lærer vi å kjenne navnetrekket og personligheten deres, og vi ser hvordan signaturen deres blir tydeligere og tydeligere for hver dag som går. Det er en fantastisk reise! Tre år med forvandling, fra slutten av puberteten til unge voksne. Et kunstverk, som år etter år inspirerer oss.

Denne dagen markerer også at ungdomstiden er over. 155 nybakte unge voksne skal nå ut i verden. Vi gleder oss over det og ser fram til å følge dere på livsveien; deres kunstverk.

I sitt dikt Reisende sier Antonio Machados: «Vandrer, det finns ingen vei, veien blir til mens du går. Mens du går blir veien til og ser du deg tilbake ser du stien du aldri mer skal følge.»
Det er kun når du ser deg tilbake, at du ser veien.

Det spesielle i år er at vi markerer to begivenheter. Den første er at det nå er 2000 elever, helt nøyaktig 2068, som har fullført sin skolegang på Obs. Det er en ny milepæl. Den andre er at vi i år feirer at steinerskolen er 100 år. I september 1919 så den første steinerskolen, Waldorfskolen, dagens lys. I dag er det 1250 skoler i verden og 32 i Norge. Da kan det være på sin plass å reflektere over denne pedagogikkens betydning i våre liv, for elever, foreldre og kolleger. Tenk tilbake på alle opplevelsene og historiene knyttet til vår skolehverdag. Hva fikk dere med dere av betydningsfulle impulser i løpet av disse årene?

Ser vi tilbake til 1919, må vi se for oss hvordan verden var på denne tiden. Europa lå i grus etter første verdenskrig, verden var kaotisk. Rudolf Steiner var overbevist om at en samfunnsendring ikke kunne oppnås uten å fornye pedagogikken. Fabrikkdirektøren Emil Moldt, som eide sigarettfabrikken Waldorf Astoria, var svært opptatt av sine medarbeidere og deres barn og ønsket at disse barna skulle få nye impulser gjennom en ny pedagogikk. Slik startet den første steinerskolen. På en sigarettfabrikk! Samtidig ble bærekraftig utvikling også en svært stor impuls for Rudolf Steiner, som for eksempel bio-dynamisk jordbruk.

Steiner formidler sine idealer for skolen med tydelighet: «Vår høyeste bestrebelse må være å utvikle frie mennesker som er i stand til å gi sine liv retning og mening. Behovet for fantasi, en følelse for sannhet og en følelse av ansvar. Disse tre krefter er selve nerven i utdanning.» Steiner-pedagogikkens grunnpilar er oppdragelse til frihet og dannelse. Det er bærebjelkene for å fornye samfunnet.
Tenk dere dette – i forhold til skoledebatten i dag.

André Bjerke sa en gang: «Jeg sender mine barn på steinerskolen fordi steinerskolen oppdrar mennesket til en virkelighetspoesi i den mest uvirkelige og upoetiske av alle tidsaldere. En skole hvor barn lærer empirisk holdbare eventyr og ikke naturvitenskapelig overtro».

Jeg håper selvfølgelig at dere har opplevd denne virkelighetspoesien i hverdagen her? Se bort fra prøver, silkebøker og innleveringsfredag, og tenk på tilegnelsen av fagstoffet. Tenk på forholdet mellom læring og kunnskap, og ikke minst forholdet mellom kunnskap, overtro og visdom. Denne virkelighetspoesien er en motpol til materialismen. Mennesket og naturen er en holistisk enhet, vi er borgere av to verdener, en materiell og en immateriell verden. Mennesket er ikke bare kropp, men også sjel og ånd. Pedagogikken må gi næring til denne helheten i mennesket. Det er føringene, det er visdommen som steinerpedagogikken er tuftet på. Når vi undersøker verden i mikroskopet skal det være grundig, men vi glemmer aldri kosmos.

Det eneste vi vet sikkert er at vi går inn i en ukjent og utfordrende fremtid. Spørsmålet i dag må være hvordan skolen kan forberede de unge på det ukjente og til å ta riktige valg på best mulig måte? Vi drukner i informasjon, samtidig som det er en skrikende mangel på visdom.
Før i tiden var makt knyttet til tilgang på informasjon, nå er makt knyttet til visdom og evnen til å skille ut relevant informasjon og forstå hva vi bør vie oppmerksomhet og hva som bør ignoreres.

Det er mange som har klare svar på det som trengs i dag.

Jeg leser noen eksempler som jeg håper er bevis på at dere har gått på riktig skole.
«I dag trengs det mot, ny tenkning og kreativitet som aldri før. Ikke en redd saueflokk som er redd for å gjøre feil.»
«Generasjon lydig og generasjon prestasjon er ubrukelig.»
«At elever i dag lærer å pugge for å bestå prøver hører til modeller fra det forrige århundre.»

I dag kan vi ikke bare fokusere på lesing, skriving og matte, men vi må utvikle evnen til å utforske og komme med nye ideer. Vi må utvikle evnen til mønstergjenkjenning, årsakssammenheng og evnen til kompleks kommunikasjon. Vi må utvikle evnen til gode relasjoner, emosjonell kompetanse og til å stille gode spørsmål. Og så må vi ikke glemme etikk og selvrefleksjon.

Vi må også utvikle solidaritet og fellesskapsinteresse. Vi må samarbeide i steden for å konkurrere. Det handler ikke lenger kun om egne interesser og profitt, det handler om brobygging.

Teaterprosjektet som våre Vg3-elever har som avsluttende prosjekt i stedet for eksamen, kan på mange måter være utrykk for dette. En saueflokk skaper ikke en slik forestilling, den er nyskapt og ingen reproduksjon. Solidaritet og felleskapets interesser er sentrale elementer for å lykkes. Så kommer også tidens signatur og visdom godt fram i årets forestilling.

Visdom: I det dere kjenner historien og viser at noen tema er universelle, tidløse og dypt forankret i menneskenaturen.

Tidens signatur: I forvandlingen av det store bildet til deres eget språk, hverdag og utrykk. Forestillingen ville ikke berøre hvis forvandlingen til et samtidsutrykk ikke hadde kommet fram. Det er på denne måten at innholdet får fornyet kraft og blir fremtidsrettet.

Sist gang nå avdøde FNs generalsekretær Kofi Annan besøkte Norge, ble han spurt hvilket råd for et godt liv han ville gitt til ungdommen i dag? Han svarte: «Jeg ville oppmuntre dem til å ta studiene eller hva de nå gjør på alvor. Til å forstå at livet er en erfaring og en reise. Du starter på reisen og vet ikke hvor den vil ende. Men uansett hva du ender med å gjøre, gjør det så godt du kan.»

Hovedspørsmålet er: Hva kan jeg bidra med?
Så hva skal dere bidra med? Vi legger ikke skjul på at vi forventer noe fra dere. Hva blir deres bidrag i samfunnet fremover? Vi tenker at elever fra Oslo by steinerskole ikke er som alle andre, og jeg gjentar: Det viktigste i dag er å produsere, skape noe nytt, ikke å reprodusere. Silje og Felicia, vinnerne av Holbergprisen fikk skryt for akkurat det. Oppgaven «Gatenavn i Oslo» er innovativ og bringer ny kunnskap på dette feltet.

Andre Bjerke oppsummerer hovedspørsmålet «Hva kan jeg bidra med?» på følgende måte:

Kunstverkets formede lere
har mesterens underskrift.
Hva kan du selv signere?
Hva er så din bedrift?

Hva er din bedrift? Eller kanskje like viktig i dag er spørsmålet om hvilke verdier ditt bidrag er bygget på?

I en tid som er preget av sterk individualisme og egoisme kan Friedrich Schillers tanker om ungdomsidealisme som er nedfelt i hans ungdomskrift om egoisme og kjærlighet, være en viktig rettesnor.

«Egoisme og kjærlighet deler menneskeheten inn i to svært ulike ætter hvis grenser aldri strømmer inn i hverandre. Egoisme etablerer sitt midtpunkt i seg selv., kjærligheten planter den utenfor seg selv, i den evige helhetsaksen. Kjærlighetens mål er enhet, egoismens er ensomhet. Kjærlighet er den herskende medborger i en blomstrende fristat, egoisme en despot i en ødelagt skapelse. Egoisme sår for takknemlighet, kjærlighet forventer ingen takk.»

Gratulerer med dagen og lykke til!

 

 

Flere artikler Pluss ikon