Dagsavisen BD innlegg

Valg av videregående skole, et av ungdommens viktigste valg

Ytringsfrihet og fritt skolevalg, grunnleggende rettigheter i et demokratisk samfunn.

De siste ukenes debatt om Simon Malkenes’ innslag på dagsnytt 18 har avdekket en rekke interessante problemstillinger. Responsen på Malkenes nødrop har vært enorm og har stort sett handlet om lærernes ytringsfrihet, krenkelsesparagrafen, fritt skolevalg, stykkprisfinansiering, ansettelsesforhold, og utdanningsdirektørens lederstil. I løpet av disse ukene har Malkenes’ status forvandlet seg fra skurk til helt. Varsleren har til og med blitt prisvinner. Det sier litt om den almene oppfattelse av lærernes situasjon. Likedan at lærerorganisasjoner mobiliserer til en markering for ytringsfrihet foran Stortinget, og at lærere velger støtteerklæringer i pressen som middel for å markere lærernes demokratisk rett til å si sin mening. Man ser ikke da ikke helt for seg hvordan lærere i et slikt totalitært system kan oppfylle fremtidens læreplanmål med demokrati og medborgerskap som bærebjelke.

Men like oppsiktsvekkende er den andre delen av Malkenes’ budskap. Han påstår at det er fritt skolevalg som er årsaken til ukulturen i hans timer. Det er gåtefullt at en frihetskjemper som Malkenes, som gjennom denne saken og tidligere bokutgivelse kjemper mot styring ovenfra, kan være imot fritt skolevalg. Er ikke roten til ytringsfrihet og fritt skolevalg den samme?

Interessant i denne debatten er også at det kanskje viktigste spørsmålet, pedagogikken, uteblir. Hva er den egentlige årsaken til rot, manglende fokus på læring og respekt i klasserommet? Fritt skolevalg, lærerens pedagogisk praksis, undervisningsmetode, relasjonspedagogikk, eller klasseledelse. Kan man som lærer i dag skylde på ytre faktorer, som elevenes postadresse eller karakterer som årsak for en mislykket læringssituasjon eller dannelsesoppdrag? Det hadde vært interessant å høre hva som ha vært de pedagogiske tiltak før utleveringen eller varslingen på dagsnytt 18.

Så til ungdommens valg av videregående skole. Valg av videregående skole er et av ungdommens viktigste valg, kanskje det første frie valg av stor betydning i deres liv. Årene på videregående er av stor betydning for ungdommens faglige og menneskelige utvikling. Det store spørsmålet for disse årene er ikke hva jeg skal bli, men hvem jeg skal bli. Forutsetningene for å lykkes med dette prosjektet er erfart av svært mange, man må trives på skolen, arbeidet med skolefagene må være interessant, engasjerende og relevant. Så kommer de sosiale relasjonene, tilhørighet er gjennom de siste årene blitt til en meget avgjørende faktor. Ingen trivsel uten tilhørighet, ingen prestasjon uten trivsel og relasjon. Disse spørsmålene er oppsiktsvekkende nok fraværende i denne debatten. Det burde også være en kjensgjerning i 2018 at pedagogikken i klasserommet må løses gjennom pedagogikk og ikke gjennom ytre styringstvang.

Det er ut ifra en erkjennelse av slike faktorer, som ikke burde være ukjent for Malkenes, en umulighet å tenke seg et inntakssystem som fratar ungdommens rett til å velge den skole som vedkommende betrakter som riktig. Skal postadresse, politiske føringer eller andre ufrivillige kriterier være avgjørende for de tre viktigste årene i en ungdoms liv? Svaret kan ikke være annet enn NEI. Riekeles (Aftenposten 04.05 18) er også entydig i sin konklusjon «Tvangsskolevalg løser ikke problemet, men tvert om skaper nye». Har vi allerede glemt drop-outerne og de dystre tall rundt frafall på videregående?

Fortsettelsen av denne debatten bør nå ha pedagogikken i sentrum og elevenes forutsetninger for å lykkes med sin videregående opplæring. Fritt skolevalg er avgjørende for det. Erfaringer fra friskoler som har hele landet som rekruteringsflate er tydelig; møte mellom forskjellige sted og skolekulturer er berikende, både sosialt og pedagogisk.

Fritt skolevalg hører til en grunnleggende rettighet i et demokratisk samfunn. Det bør enhver statsborger og regjering i det demokratiske Norge slåss for, med samme iherdighet som for ytringsfrihet.

Bernard G.A. Daub
Rektor ved Oslo by steinerskole

 

Dagsavisen 110618 faksimile

Flere artikler Pluss ikon