Sommerens heteste lesetips!

Årets sommerhilsen fra elevene i 2D ble til med prosjektet LESDOIT! som startet lenge før Covid-19 satte en stopper for vanlig undervisning i mars. Prosjektet er et samarbeid med elevene i Vg3 media om illustrasjonsfoto med tema leselyst, og biblioteket. Resultatet får du en smakebit på her sammen med sommerens beste boktips!

Lesetips Farvel til Eddy Bellegueule

Elena anbefaler «Farvel til Eddy Bellegueule» skrevet av Edouard Louis
Denne boken får deg til å tenke over hvordan familien og samfunnet du er født inn i har alt å si! Hva har fått denne unge forfatteren til å bytte navn og starte livet på nytt igjen? Denne sanne historien fenger deg fra begynnelse til slutt og gir deg noe å tenke på..

Jeg har lest «Farvel til Eddy Bellegueule», skrevet av Edouard Louis, det er en roman og den ble utgitt på Aschehoug i 2015.
Jeg opplevde lesingen av boken som spennende og engasjerende. Det skjedde noe hele tiden og jeg var ivrig og ville lese mer. Ofte sliter jeg med konsentrasjonen når jeg skal lese, denne gangen synes jeg det gikk bra. Det er ikke en hyggelig bok, den er egentlig bare trist, hele handlingen fra begynnelse til slutt er trist. Det gjorde også at jeg måtte ta noen pauser og lese litt og litt, man blir lei seg av å lese om alt det triste og grusomme som hovedpersonen opplever.

Forfatteren som byttet navn til Edouard Louis var vare 21 år da han skrev denne boken om sitt eget liv, det gjorde også opplevelsen sterk, alt dette har skjedd og denne gutten var bare 4 år eldre enn meg da han skrev den. Han reflekterer og forteller hva som skjedde med ham i livet, samtidig gjengir han hvordan de snakket. Noen deler av boken er direkte tale med muntlig språk og slang. F. eks «nå har´n driti på draget igjen. Han har drukket og slått dama. Hu fortalte det».

Forfatteren greier å fortelle historien sin, samtidig som han greier å se alt utenfra og beskrive det. På en måte føler jeg at han er så annerledes enn de andre og at det er derfor han greier å se alt som skjer på en annen måte. Jeg lurer på hva familien hans tenkte da, eller hvis de har lest boken.

Bokens sterke sider er at den er skrevet på en måte som engasjerer leseren. Boken skildrer et spesielt miljø og hvordan generasjon etter generasjon går i det samme mønsteret og gjør de samme tingene uten å tenke over at man kan leve livet på en annen måte. De lever i fattigdom, slutter tidlig på skolen, begynner å jobbe på fabrikken, drikker mye alkohol, er fysisk og psykisk voldelige, de er rasister og har selvfølgelig et negativt syn på homofili.  Eddy Bellegueule, som han egentlig het, er homofil og opplever vold, trakassering og mobbing både hjemme og på skolen gjennom hele oppveksten. Ofte hører vi om mennesker som har blitt mobbet på skolen eller som har det veldig tøft hjemme, i denne boken har hovedpersonen ingen trygg havn, hverken hjemme eller ute, alle forakter ham.

Du kommer inn under huden på hovedpersonen og du forstår hvor vanskelig hele oppveksten hans har vært. I begynnelsen følte jeg bare avsky for hvordan folk oppfører seg, hvor slemme de er og at måten de tenker på er veldig rar. Menneskene i boken er så lite opplyste at det kan virke som handlingen foregår for veldig mange år siden, men forfatteren er fra 2014 og den handler om forfatterens eget liv. Etterhvert forstår jeg også på en måte hvorfor menneskene i boka har blitt som de har blitt, det er full motstand mot all form for forandring.

Jeg kan ikke tenke på noen spesielt negative sider ved boken. Det er på en måte bare hans ærlige historie og den er så sterk at den må gjøre inntrykk. Jeg kunne kanskje ønsket meg litt humor, da hadde den ikke blitt så tøff å lese, man kunne få slappet av litt innimellom, men historien er som den er, og jeg tror nok ikke det var mye humor i hverdagen hans.

Boktips Jo Nesbø Panserhjerte

Ben anbefaler «Panserhjerte» skrevet av Jo Nesbø.
Jeg leste «Panserhjerte» av Jo Nesbø. Jeg opplevde at boken var veldig spennende. Hver gang det begynte å bli kjedelig, skjedde det noe som fikk leselysten i gang igjen. Det var en sånn bok som man bare ikke vil legge ned, og før du vet det er klokka 3 på natta. Før den boken, hadde det gått en stund siden jeg leste sist, og det var veldig gøy å få lest igjen. Forfatteren var veldig flink til å skrive fra karakterens perspektiv. Boka var jo i tredje person, men man fikk virkelig kjent på hva karakterene følte, og hvordan det hadde vært å være i deres situasjon. Boken var veldig bra skrevet, og historien var spennende. Anbefales!

 

Lesetips Bienes Historie av Maja Lunde

Mille anbefaler «Bienes Historie» skrevet av Maja Lunde.
«Bienes historie» er skrevet av Maja Lunde, og utgitt i 2015. Den er bygget opp av tre forskjellige historier, hvor biene har en viktig rolle. Fortellingene handler også mye om familie, livsvalg og samfunnsutvikling. De tre historiene er satt i tre helt forskjellige tider: 1852, 2007 og 2098. I 1852 lever William som bygger en ny type bikube, i 2007 George som er birøkter, og i 2098 lever Mao som må utføre bienes oppgaver siden de ikke eksisterer lenger.

Det at årene og samfunnene er så forskjellige gjør boka ganske spennende å lese. Det var litt vanskelig i starten å skjønne hva som skjedde siden man hoppet fram og tilbake så mye, men etter hvert var det bare mer interessant. Å lese en historie som er satt i 1852 og så en om 2098 er ganske tankevekkende, for det er så ulike liv de lever, og sette de opp mot hverandre gjør at man legger godt merke til hvordan samfunnet de lever i er. Karakterene i boka er som ekte mennesker som har flere sider ved seg, og man kan leve seg inn i problemene deres. Jeg hadde ikke noe problem med noen av karakterene og likte de ganske godt, men noen av dem var mer irriterende enn andre. Likevel likte jeg det, fordi da ble ikke boka kjedelig. Jeg synes alle historiene var gripende, men den som handlet om Mao som lever i 2098 var best, siden den er futuristisk og det er artig å lese om en tid man ikke vet noen ting om. Forfatteren synes jeg hadde gjort en god jobb med å skildre et samfunn ingen har vært i.

Dessverre synes jeg at den var litt vanskelig å lese i starten, og den var ikke så utrolig gripende i de første kapitlene. Som var dumt, for noen kan den være det, men for meg startet den litt for brått så det var vanskelig å skjønne hva som skjedde. I starten var det også litt mye fokus på familie og personlige problemer, som er en viktig del av historien også, men litt lenger ut i boka fikk man med seg mer av verdensproblemene.

Sulten!

Ella anbefaler En moderne familie av Helga Flatland.
Boken til Helga Flatland er en postmodernistisk roman, som gir deg innblikk til en familie som er i ferd med å gå i oppløsning. Det er interne intriger mellom søskenflokken, samtidig som det er en stor konflikt mellom barn og foreldre.

Etter førti års ekteskap bestemmer nemlig Toril og Sverre seg for å skilles. De er sytti år og nylig pensjonerte. De føler seg ferdig med familieprosjektet, men det gjør dessverre ikke deres tre voksne barn; Liv, Ellen og Håkon. For dem er familie ennå et viktig sentrum, samtidig som et symbol for opphavet til deres verdier, valg og ambisjoner. Foreldrenes brudd fører til at en ubalanse i hvert av de voksne barnas liv oppstår, og dynamikken i familien endres. «En moderne familie» er en viktig roman som diskuterer mellommenneskelige utfordringer alle kan kjenne seg igjen i. Den er klok og forståelsesfull som en relasjons-spalte. Romanen startet tregt og var til dels en tung bok å lese, men den tok seg opp mot slutten og du sitter igjen med en god opplevelse. Du får et innblikk i familiens tanker og meninger, gjenfortalt av de forskjellige perspektivene og rollene deres i familiens dynamikk. Det er en godt skrevet roman, og jeg vil anbefale den for alle.

Lesetips! Trene hjernen

Daniel anbefaler «Mio min Mio» av Astrid Lindgren. 
Alltid lurt på om din ekte far bor i et fantasiland? Lysten på eventyr og på å beseire onde riddere? Da er kanskje Mio min Mio noe for deg. Enkel å lese og fylt med fantasi, denne boka fra Astrid Lindgren passer for både store og små.

 

God kok med bok! Lesetips «Unnskyld» av Ida Hegazi Høyer

Ingrid anbefaler «Unnskyld» av Ida Hegazi Høyer
På en særegen måte skriver Ida Hegazi Høyer om et par som er fullt oppslukt av hverandre og ignorer det faktumet at forholdet utelukkende er destruktivt. Gradvis blir skepsisen tydeligere, og dramatikken øker. En påtrengende historie som tar en uventet vending.

Unnskyld handler om en ung kvinne og en ung mann, som er oppslukende forelsket i hverandre, men som kanskje har større problemer seg imellom enn de vil erkjenne. Og vet de egentlig hvem hverandre er? Allerede fra første kapittel kan man lese mellom linjene at de ikke har de beste forutsetningene for et sunt og langvarig forhold.
Det første jeg la merke til da jeg begynte å lese denne boken, var måten den er skrevet på. Høyer har valgt å skrive boken i førsteperson, fra en kvinnes perspektiv man aldri får vite navnet på. Hun skriver til kjæresten sin, til et “du”. Dette setter et personlig preg på boken.

Setningene er korte, nesten som små dikt. De er åpne for tolkning, men kanskje er det litt for mye av det gode enkelte ganger. Samtidig utgjør det å lese mellom linjene mye av handlingen, eller oppfattelsen av den. Kjæresten hennes, som kaller seg Sebastian, selv om det viser seg at han egentlig heter Daniel, blir beskrevet gjennom det han gjør, og hvilke følelser han vekker hos henne. Det er tydelig at hun er fullt klar over at forholdet deres er destruktivt, men at hun likevel velger å bli.

Den psykologiske kampen, ikke bare mot Sebastian, men mot seg selv, og de motstridende følelsene, er sentrale temaer i boken.
Jeg opplevde boken som gripende, og interessant å lese på grunn av skrivemåten. Det var viktige temaer som ble tatt opp, som man fikk en annen vinkel på enn til vanlig.
Bokens sterke sider er hvordan forfatteren har valgt å fortelle historien; skrivemåten. Det er så mye som fortelles implisitt, og som bidrar til å sette hele stemningen. Hvis jeg skal si noen svake sider, så må det være at den kanskje ikke passer for alle. Det kan bli for mye av det gode når det gjelder skildringer og setninger som ved første øyekast gir null mening.
Alt i alt synes jeg dette var en veldig fin og velskrevet bok, men som jeg tror ikke vil passe for alle. Derfor vil jeg anbefale den til dem som liker å lese bøker der man ikke får alt inn med teskje.

Felix anbefaler «Anne Franks dagbok»
Jeg opplevde lesingen av dagboken veldig bra, jeg synes Holocaust er et veldig viktig og spennende tema. Det er utrolig spennende å lese fra perspektivet til en ung jøde under denne grusomme tiden.
Boken blir veldig personlig, man får en slags følelse av at man er der med henne. Jeg føler at jeg er i Annes verden. Hennes særegne skrivestil ga meg et nært innblikk i hennes tanker, drømmer, følelser og hennes forventinger til fremtiden.
Jeg opplevde hvordan det var for en familie under Holocaust og hva som var i tankene til Anne Frank, det syntes jeg var veldig spennende og lærerikt.

Lesetips! Foto Ivo Ek

Frida anbefaler «Skyskrapersommer» av Tove Nilsen
Å lese Skyskrapersommer er som å gjenoppleve sin egen barndom om igjen. Det er akkurat denne sommerferien hvor du går fra å være barn til å føle deg mer som voksen. Kjedsomheten gir deg tid til å kjenne etter, undre og bli bedre kjent med seg selv. Selv om alt står stille i flere uker, står du på slutten igjen med noe som er forandret.

Skyskrapersommer er en oppvekstroman og den andre boken i en triologi skrevet av Tove Nilsen. Skildringene av personer og miljø er inspirert av forfatterens egen barndom, og hovedpersonen i boka heter også Tove. Handlingene i bøkene er lagt til i drabantbyen, Bøler, hvor Tove Nilsen vokste opp.

Boka innleder med at 12 år gamle Tove sitter ute i sommervarmen på Bøler og kjeder seg. Handlingen i boken skjer i skoleferien til Tove. I begynnelsen av ferien har Tove følelsen av at tiden står stille. Det er en ensformig sommer hvor ingenting spennende skjer, ifølge henne selv. Til vanlig pleier hun å gå tur med naboens hund, Pan, eller være sammen med sin venninne Siri. Det hun liker best å gjøre på fritiden er å lese bøker av russiske forfattere. En klassekamerat av Tove, Goggen, er også hjemme den sommeren. Han blir sett på som klassens bølle. «Skyskrapersommer» gir leseren et innblikk i Goggens liv og hans vanskelige hjemmesituasjon med en far som slår og en mor som er livredd. Tove kan høre de høye ropene gjennom brevsprekken. Ettersom Tove og Goggen blir bedre kjent, utvikler det seg et vennskap mellom dem, og Tove er ikke lenger nervøs eller redd for Goggen. Alt i alt blir sommerferien til Tove mer begivenhetsrik enn hun hadde trodd. Når den er over, er mye forandret. Boken avslutter med en scene der faren til Goggen gir han kraftig kjeft fordi han har sovet borte. Han sier: «nå skal du endelig få det du fortjener, din fordømrade skittunge!»
Jeg synes boken balanserer godt følelseslivet og livet til et ungt menneske. Forfatteren har vokst opp i det samme miljøet hun skildrer. Dette gir leseren en større tillit til teksten. Jeg liker hvordan romanen veksler mellom det lyse og det mørke, både i det som er stedsbundet og det som foregår inne i Tove selv. Jeg liker også hvordan forfatteren skildrer episoder for å skape en stemning i boken. Mange av skildringene beskriver en sommerstemning: «litt mer rabarbrasaft? spør fru Hoff. Tennene blir ru a det syrlige, jeg drikker og grøsser». Tove Nilsen bruker ulike språklige virkemidler. Noen er morsomme, for eksempel «en svimeslått flue» og «bølgeblikkhospital i Afrika». Hun bruker spørsmål som ikke blir besvart, som for eksempel «kan en lukt være mørk?» Sånn sett er også boka litt filosofisk.

Jeg liker hvordan perspektivene i romanen er utelukkede fra barnas perspektiv. Boka beskriver to forskjellige barndommer; Tove som vokser opp med omsorgsfulle foreldre, mens Goggen går det ikke så bra med. Han opplever omsorgssvikt og vold i hjemmet. Dette spennet gjør at denne boken er skrevet til alle som har hatt en barndom, og kanskje spesielt for de som vokste opp i en drabantby på 50-60-tallet. Boka er relativt lang med tanke på hvor lite som skjer. Men mye av sidene fylles ut med Toves Nilsens tanker eller egne «anmeldelser» av de bøkene hun leser.
Den gangen Tove vokste opp på 50-tallet var det flere fellesverdier i samfunnet. Mange heiet på de samme idolene, det være seg filmstjerner eller idrettsutøvere. Det er mange referanser til kjente personer fra den gangen. Ikke alle står seg like godt, nå over 20 år senere. Eksempler på dette er skøyteløperen Hjallis og avsnittet der hun forteller om når Krustsjov var på statsbesøk og kom til Bøler for å se en norsk drabantby. Dette er egentlig ikke en kritikk av boka, men noen ganger er det vanskelig å leve seg ordentlig i boka om man ikke kan relatere seg til referanser man ikke kjenner til. Det samme med at det er en del tyske ord i boka, med betydningen som ikke står forklart på norsk. Det kunne ha vært noter bakerst i boka med ordforklaringer for å gjøre det enklere å forstå for leseren.
For å konkludere likte jeg boka svært godt. Boka egner seg godt å lese om sommeren. Man slapper av med den og lever seg godt inn i den. Det var nesten som om skrivemåten til forfatteren påvirket tiden, og fikk alt til å gå saktere. Rollen skildringene har i boka er med på å påvirke denne avslappede stemningen i boka.

 

Nanna anbefaler «Coraline» av Neil Gaiman
Tenk deg at du krabbet gjennom en liten dør i stueveggen og oppdaget en verden lik din egen, bare at den var ettertrykkelig bedre? Denne eskapaden ville gjort deg forbløffet, men du ville blitt temmelig tilfreds med enda mer barmhjertige foreldre, utsøkt mat og vidunderlige øyeblikk i ditt ellers kjedelige liv. Når du begynner å spekulere på om noe er galt, merker du at noe eller noen har grufulle baktanker. Bokens heltinne, Coraline, opplever dette. Boka regnes som skummel i forhold til aldersgruppen den er beregnet på, nemlig barn. Den regnes likevel som en moderne klassiker – tør du å begi deg ut på Coralines eventyr?

Boktips! «Selvhjelpstrilogien» av Ingvard Wilhelmsen

Bisma anbefaler «Selvhjelpstrilogien» av Ingvard Wilhelmsen
Alle sier du er sjef i eget liv, at det er kun du som kan bestemme hva som er et godt valg for deg. Som mennesker er vi satt i flere situasjoner hvor vi kan ha opplevd noe traumatisk, og kanskje dette har ført til at du sliter kognitivt. Det er vanskelig å være et godt menneske når vi kjenner til alle utfordringene i verden og ikke minst i vårt eget hode. Selvhjelpstrilogien til Ingvar Wilhelmsen vil veilede deg gjennom store deler av et vanskelig liv hvor han både tar opp etiske problemstillinger, hvordan vi mennesker fungerer, hvordan vi skal være bedre mennesker mot andre og ikke minst hvordan vi kan være gode for oss selv.

 

Lesetips! Konspiranoia – Konspirasjonsteorier fra 666 til WTC

Conrad anbefaler «Konspiranoia – Konspirasjonsteorier fra 666 til WTC» av Arnfinn Pettersen og Terje Emberland (red.)
Konspiranoia er en spennende bok som får leseren til å stille spørsmål ved den virkelig verden. Boken utfordrer historiske hendelser med konspirasjonsteorier.
Boken handler om alt fra en hemmelig organisasjon som styrer verden, Illuminati, til at månelandingen er falsk, til vonde temaer som holocaust og 9/11.

Boken var spennende å lese, nesten latterlig med sine drøye teorier, men har en tendens til å bli tung og avansert med så mye informasjon.
Bokens sterke sider er at den har gode innledninger for de diverse konspirasjonsteoriene, og den har en mektig beskrivelse av innholdet som gjør at leseren blir fanget av boken. Det negative er som sagt at det er så mye informasjon skrevet på en så punktlig måte at innholdet ofte blir tungt.
Faren ved å skrive en bok om konspirasjonsteorier er at virkelige, grusomme hendelser kan bli destruert og svekket, og jeg mener boken bør ta et større ansvar ved å klargjøre at dette kun er teorier.

Eline anbefaler «Hjernen er stjernen» av Kaja Nordengen.
Hjernen er stjernen gjør at du kan kjenne deg selv igjen når du ser deg i speilet. Den kan få deg til å bli med i en forferdelig sekt hvis du blir overbevist på riktig måte. Og det er den som gjør menneskene helt enestående blant resten av jordens levende vesener. Les om hjernens komplekse funksjoner og lær om alt den gjør og hvordan den påvirker livet ditt.
Hjernen er stjernen er en relativt kort faktabok der man får lære om hjernens funksjoner og mye annet.

Jeg synes dette hittil har vært en veldig spennende bok. Etter bare å ha lest romaner en periode, var det veldig inspirerende å lese en faktabok med helt annen stil enn en roman. Jeg er glad i korte bøker med mye innhold, fordi jeg opplever å få mye mer ut av en bok uten lange forklaringer og sidespor for å forklare ting som kan sies kort. Selv om det vitenskapelige ble beskrevet kort, brukte forfatteren litt mer tid på å sammenligne med ting i den store verden og beskrive hva de ulike egenskapene til hjernen konkret gjør med mennesket. Det gjør boka lettere å lese og hjernen enklere å forstå.

Når jeg leste opplevde jeg likevel å falle fort ut av lesingen fordi jeg tenkte på noe annet, men det var ofte tanker på ting som jeg kunne relatere til eksemplene forfatteren kom med. Så selv om boka var grei å forstå var det litt lett å miste fokus. Det var kanskje fordi den ikke alltid var like spennende. Men boka har relaterbare og morsomme eksempler, og den er en veldig grei bok hvis man er interessert i å lære om hjernen.

Leseløve

Marthe anbefaler «Bare en natt til» av Anniken Jørgensen. 
Det er en ungdomsbok som gjør at det er veldig mange unge i dag som gir den god kritikk i forhold til de voksne som anmelder den, og den var fin og trist å lese. Jeg anbefaler den fordi det var en fin historie, selv om det var kronglete å lese iblant, men det venner man seg til.

Det er en influenser som har skrevet boken og ikke en erfaren forfatter, så det kan være noen ganger at setninger og ord er strukturert på en litt merkelig måte. Boken er skrevet på en fin måte, og handlingen er bra og tar opp et par temaer som ungdommer og blant annet voksne kan føle på. Det kan være i noen kapitler at handlingen går litt fort og man kan komme fort ut av hva som akkurat skjedde, og det kan også være kapitler der det nesten ikke skjer noen ting. Boken handler om livet til en influenser i hennes ungdomstid og hvordan hun håndterte forskjellige ting på sin måte.
Hva er bokens sterke sider, og hva er bokens svakheter?

Boken har en del fine tegninger som løfter den opp slik at den blir bedre å lese. Og vi får mye innblikk i hennes liv, og hun skriver fine blogginnlegg og meldinger i boka. Dette er bokas sterke side, men det er også noen svakheter. Boka er tidvis litt irriterende strukturert, det kan være vanskelig å forholde seg til. Det er også mye banning som kanskje trekker boka litt ned. Men alt i alt liker jeg den og anbefaler den.

Simen anbefaler «Jeg er Pilegrim» av Terry Hayes
Boken starter med at liket til en ung kvinne blir funnet på et nedslitt hotellrom i New York, liket lå i et badekar fylt med syre – alle identifiserende kjennetegn er oppløst. Denne forbrytelsen blir knyttet til en ung gutt fra Saudi-Arabia som har en perfekt plan for å begå en grusom forbrytelse.

Jeg fikk ikke lest hele den 800 sider lange boken, men av det jeg fikk lest koste jeg meg masse. Boken har mange sider, noe som fort kan bli demotiverende å lese, men denne boken demotiverte i hvert fall ikke meg. Boken hadde spenning på hver side og var virkelig en ekte pageturner. Den var heller ikke særlig vanskelig skrevet, noe som hjalp med tanke på hvor gøy det var å lese boken.
Lengden på boken er nok den største svakheten. Handlingen er i overkant detaljert beskrevet og jeg føler at forfatteren sikkert kunne roe ned litt på den siden i noen deler av boken.
Bokens sterkeste side er spenningen, selv om boken virker lang på utsiden er det nesten umulig å legge den fra seg når man først har begynt.

NN i 2D anbefaler «Lille tre» av Forrest Carter
Denne romanen gir et innblikk i hvordan det var å leve som indianer på 1930-tallet i USA. Hovedpersonen lever sammen med besteforeldrene, som er indianere. Man følger hans oppvekst og familiens møte med den såkalte sivilisasjonen. En trist og vakker fortelling om en indianers historie.

NN i 2D anbefaler «Den Munch jeg møtte – 1956» av Inger Alver Gløersen
Denne boken var veldig interessant å lese. Jeg har lært mye mer om Munch og hans liv. Jeg har lenge visst om verkene hans, men ikke det som lå bak dem. Jeg har ikke visst så mye om Munchs historie. I tillegg har jeg lært om hvilke maleteknikker man brukte i Munchs tid. Når Munch skulle male landskapsbilder, måtte han skisse og notere ned hvilke farger han skulle bruke før han malte det ferdige verket senere innendørs. I min vurdering av boka har jeg prøvd å se på språket og innholdet.

Et sitat jeg likte spesielt godt fra boken er “det er ikke skyer som skjuler lyset for oss. Det er oss selv som ser oss blinde på alt det som ingen betydning har. Vi ser ikke lyset som er der. Vi vet at det er der. Vi vet vi kan la lyset skinne på oss. Å finne frem til hvordan, det er det nødvendige.” Dette er et sitat av Munch som er like sentralt i dagens samfunn. Jeg tolker det som at mennesker bruker mye tid på å finne lykke i ting og penger, mens den egentlige lykken finnes et annet sted. At man må prøve å finne lykken i seg selv. Jeg synes det var veldig spennende å lese om Munchs tanker.

Etter min mening var det veldig fint at boken var skrevet fra forfatterens synspunkt. Hun har møtt Munch selv og skrevet sånn hun opplevde ham. Jeg likte at det var tatt med bilder med årstall i starten av boken. Da var det lettere å visualisere hvordan det så ut på den tiden og hvordan verkene hans så ut. Det hjalp også å få en forståelse av når de forskjellige tingene foregikk når det stod årstall under bildene. Da kunne jeg også se utviklingen til Munch og hans verker. Samtidig synes jeg også det hadde vært fint om det ble tatt med enda flere bilder av maleriene hans siden det tross alt er en bok om en kunstner. En annen svak side ved boken er at den er skrevet med gammelt språk. Det gjør det litt vanskeligere å lese og gjør at det ikke flyter like lett når man leser.

Eilys anbefaler «De usynlige» av Roy Jacobsen
Ingrid vokser opp på en isolert øy. Hun lever et liv fylt med motgang. Hun må lære, hun må elske, hun må fly, hun må dø. Tiden vil ikke stoppe å gå. Havet er hennes eventyr.
Boken handler om en familie som bor på en isolert norsk øy i begynnelsen av 1900 tallet. Familien lever et liv fullt med motgang, der deg blir utsatt for naturelementene. Boken fokuserer både på oppvekst, det at progresjon er ustoppelig, og hvordan det er å leve av/med det man har rundt seg.

Denne boken var veldig annerledes enn det jeg er vant til. Den er skrevet veldig rolig på den måten at man leser om episoder fra denne familien, de episodene er veldig detaljerte og på starten synes jeg de var unødvendige.
Hvis jeg skulle fortalt om helgen min, hadde jeg sagt det mest interessante, og hvis jeg ikke gjorde noe spennende så hadde jeg bare sagt «Ikke mye» eller «var bare hjemme».
Roy Jacobsen beskriver episodene om familien på en så god måte at jeg synes det var mer spennende enn Ringenes herre (og jeg virkelig elsker Ringenes herre). Han skrev et helt kapitel som handlet om hvilket rom i huset familien sov i når det var varmt, og hvilket rom de sov i når det var kaldt. Ja, dette høres virkelig ikke spennende ut i det hele tatt. Samtidig så er boken såpass fengende at jeg måtte bare lese videre.

Min mening er ikke at karakterene var kjedelige, bare at de ikke var hovedfokuset i boken. Dette var litt vanskelig med at det er en såpass sakte historie. Jeg følte at karakterene var der bare for å vise hvor sakte livet egentlig beveger seg. For eksempel når noen døde eller giftet seg, så var det mer markeringer av tiden, enn det at livene deres var det mest interessante.
Jeg hadde ikke noe imot dette, det var bare nytt for meg å lese en sånn roman.
Det jeg ikke likte med boken var jo det at den gikk ganske sakte på starten. Etter hvert, når jeg ble vant til språket, så gikk det ikke så sakte lenger.

Lilja anbefaler «Victoria» av Knut Hamsun
Victoria av Knut Hamsun er en hjerteskjærende historie om ungdomsforelskelse og håpløs kjærlighet, med et vidunderlig språk og en henrivende handling. Denne norske klassikeren må leses.
Victoria av Knut Hamsun ble skrevet i 1898, så språket var dermed litt komplisert og utdatert. Likevel var det en sterk leseopplevelse. Ja, språket i boken var litt vanskelig å forstå, men det inneholdt utrolig vakre skildringer av ulykkelig kjærlighet og ensomhet. Knut Hamsun klarer å dra en inn i hodet på hovedkarakteren Johannes, så man føler alle hans små gleder, sorg, lykke og likegyldighet. Det som imponerer meg mest av alt er at han klarer dette på kun 100 sider. Man blir fullstendig oppslukt av boken på så kort tid, og selv om handlingen er en smule gammeldags, klarer man å relatere til det menneskelige i Hamsuns forfatterskap. Han bruker også samfunnsproblemer som klasseskillet i verket. Fra tidlig av i boken blir det etablert at Johannes og Victoria kommer fra ulike stender. Dette gir boken mer dybde, og gjør den mer historisk interessant, men ikke på en tung måte, mer som en observasjon av sin samtid. Vi ser likevel alle karakterene i boken slite, både rike og fattige. Det er noe av det jeg liker best med historien, selv om det er en fortelling om kjærlighet er den dyster og realistisk. Den fokuserte mer på de melankolske delene av forelskelse, og følelsen av å lengte etter den man aldri kan få. Noe som gjorde boken enda mer gripende, og den sørgelige slutten var det jeg likte aller best.

Bokens sterkeste sider må være evnen den har til å dra meg inn i denne håpløse kjærlighetshistorien, og å forlate meg med en dyp emosjonell reaksjon på hendelser angående karakterer jeg lærte å kjenne på svært liten tid. Det eneste jeg mislikte med boken var den noenlunde hoppende tidslinjen. Den ble enda vanskeligere å forstå med det avanserte språkbruket. Dette var uansett en fantastisk og rørende leseopplevelse.

Leah anbefaler «Den lille prinsen» av Antoine de Saint-Exupéry
Den lille prinsen er en bok som ble skrevet av den prisvinnende franske forfatteren og flygeren Antoine de Saint-Exupéry i 1943. Den ble senere oversatt til norsk i 1962. Til tross for bokens 99 sider, regnes den allikevel som en novelle. Boken inneholder illustrasjoner som han selv har laget. Hans mangel på tegneferdigheter er nevnt flere ganger i boken og blir delvis brukt som et humoristisk virkemiddel, men kan også på mange måter virke filosofisk; symbolsk nærmest.
Klokken 03:00 mandag 30. desember 1935, i et forsøk på å slå en fartsrekord, krasjlandet Antoine de Saint-Exupéry og hans navigatør i ørkenen i Sahara. De overlevde begge krasjet, men måtte leve på ett døgns matrasjon på fire dager før de ble funnet. Denne hendelsen var sannsynligvis Antoines største inspirasjon til å skrive boken.

Boken handler om en fyr som har krasjlandet i ørkenen i Afrika. Der møter han på en gutt fra en annen planet som han kaller «den lille prinsen». Mens fortelleren prøver å fikse motoren på flyet slik at han kan reise hjem igjen, forteller den lille prinsen ham om alle eventyrene han har vært på, og alle de forskjellige menneskene han har møtt på de forskjellige planetene han har besøkt. Mesteparten av dem er voksne mennesker han ikke forstår seg på, men kanskje mest av alt; voksne mennesker som ikke forstår seg på barn. Bokens tema tar tak i ulikhetene mellom barn og voksne, og setter det hele i et ganske annerledes/nytt perspektiv enn hva vi er vant til.

Med et enkelt dog sammensatt språk i tillegg til en rekke autentiske illustrasjoner, vil jeg si at denne boken i stor grad er lettlest. Selv om den har såpass mange trekk som tyder på at det er en bok ment for barn, er det allikevel vanskelig å definere én målgruppe som denne boken retter seg mot. Bokens filosofiske vinkling og tydelige moralske budskap gjør den minst like ettertraktet hos voksne lesere. Som et resultat av dette er boken både solgt som barnebok men også brukt som del av pensum for filosofistudier i høyere utdanning.

Flere artikler Pluss ikon