Bernard Daub Aftenposten 09072014

Bernard Daub svarer på Hege Glads kronikk under «Kort sagt» i Aftenposten i dag, 9. juli 2014. Les innlegget i sin helhet her.

Retten til fritt skolevalg – å skumme fløten?

I sin kronikk 24. juni, legger Hege Glad frem sitt syn på privatskoler og kritiserer kronprinsparets valg av skole.
Idealene fra den franske revolusjonen var idealer for den norske grunnloven av 1814. To av disse idealene står tilsynelatende i motsetning til hverandre, nå sist i debatten rundt valg av private skoler framfor offentlige skoler. Er likhet et så viktig ideal at friheten må vike til fordel for det enkelte mener er fellesskapets beste?

Et demokratisk samfunn bør ivareta alle foreldrenes rett til å velge den skole de betrakter som best for sine barn. Dette må selvsagt også gjelde Norges kronprinspar. At Mette Marit og Håkon som foreldre ikke skulle kunne ta frie valg for sine barn, hører ikke hjemme i dagens samfunn. Istedenfor å bruke en moralsk pekefinger og fortelle hvilket alvorlig svik ovenfor felleskapet deres valg representerer, burde vi rose dem for sitt mot. Deres rett til valg av skole, blir tydeligvis ikke betraktet av alle som en selvfølge.

Erklærer de herved at de er misfornøyde med fellesskolen? Nei! Er det ikke så enkelt som at to frie tenkende foreldre har valgt å sende sine barn på to skoler med to forskjellige pedagogiske profiler? To skoler som de mener er riktige for sine to barn, to barn med sine individuelle behov? Har vi egentlig rett til å dømme dem for det?

Hege Glad opprettholder myten om at de private skolene svekker fellesskolen. Påstanden om at fellesskolen eller samfunnet skulle tape på at elever lykkes på private skoler, er feil og opprettholdes tydeligvis mer som ideologi enn som en bevisst realitet. Like oppsiktsvekkende er hennes beskrivelser av elever som går på private skoler og de som «blir igjen» på den offentlige skole. På offentlige skoler blir altså både lærer og medelever sittende med B laget, de mindre interessante elevene, de som ikke skaper dynamikk i klasserommet. Elever som går på private skoler er kremelever og klare vinnere. Som foreldre av barn som har gått på offentlig skole og som leder for en privat videregående skole, må jeg ta avstand fra Glads elevsyn. Det finnes talentfulle og flinke elever både i offentlige og private skoler. Halvparten av Oslo by steinerskoles elever kommer fra offentlige skoler. Fantastiske ungdommer som i full frihet har valgt sin videregående skole. De bidrar på en like aktiv, kreativ og kunnskapsrik måte i undervisningen, likeverdig med de andre elever som kommer fra private skoler. Er ikke enhver elev som opplever sin skolegang som meningsfull en vinner, uavhengig av skoletype? Blir ikke samfunnet en klar vinner med å legge til rette for at enhver elev skal ha mulighet til å lykkes på skolen? Om det da er på offentlige eller private skoler, burde da være irrelevant.

Så til økonomien. Private skoler mottar 85% i statsstøtte per elev, foreldrene dekker de resterende 15%. I Glads regnestykke mangler utgifter til bygg, husleie og investeringer som privatskolene ikke får støtte til. Disse utgiftene som privatskolene må ta ut av sine driftsmidler betyr en besparelse for stat og kommune. Vi kan sammenligne Oslo by steinerskole og Edvard Munch videregående skole som nå er under ombygging. Prislappen for Edvard Munch videregående skole er 850 millioner for 750 elever. Vi mottar 0 kroner for våre lokaler, men sørger for å avlaste Oslo kommune med 475 skoleplasser.

Glads syn på private skoler tilsvarer synet man hadde på religion på 1600-tallet: Det finnes kun en riktig religion for alle! Finnes det virkelig kun en riktig skole som passer for alle i det moderne, demokratiske Norge? Historien viste oss at likhet ikke nødvendigvis bidrar positivt til fellesskapet, og at frihet er en nøkkelverdi for demokrati og menneskeverd.

Privatskolene bidrar til pedagogisk mangfold og valgmuligheter. Dette er en rett vi har og bør verne om i vårt moderne samfunn. Vår viktigste oppgave bør være å gi alle barn en vellykket skolegang, ikke å komme med pålegg og tvangstrøye i felleskapets navn. Felleskolens realitet er at alle gjøres like, ofte på bekostning av hver enkelt elevs evner og individuelle behov. Hvor en vellykket skolegang realiseres, er en personlig sak som ikke kan styres av andre enn ungdommen selv eller de som kjenner sitt barn best.

Våre elever bidrar sterkere enn de fleste til det store samfunnsfellesskapet både som elever hos oss og etter at de er ferdige. De bidrar gjennom engasjement i politiske ungdomsorganisasjoner, miljøorganisasjoner og gjennom frivillig arbeid. Den offentlige skolen utarmes ikke, den er mer enn god nok til å vinne kampen om de aller fleste elevene i Norge i dag.

Alle, inkludert kronprinsparet, bør ha friheten til å fritt velge den skolen man mener er best, dette vil nemlig være den beste garantien for å sikre de andre samfunnsverdiene likhet og brorskap.

Fritt skolevalg er intet svik mot felleskapet, men en menneskerett!

Bernard Daub
Rektor ved Oslo by steinerskole

Bernard Daub Aftenposten 9 juli 2014

Flere artikler Pluss ikon