Avisinnlegg Dagsavisen

Om Mars og Venus i fremtidens skole

Miljøstreik, nye læreplaner, dybdelæring, om flinke jenter og umodne gutter, Liedutvalget, ny satsning på engelskfaget, og sextrakassering, viser bredden i pågående skoledebatt.

Fagfornyelsens credo, læring skal gå i dybden, elevene skal lære mer og bedre, presenteres som et nytt læringssyn på tross av 100 års praksis på friskoler. At didaktiske grep ivaretar den enkelte elevens vekst uansett kjønn bør være en selvfølge? Skolens allmenne dannelsesoppdrag må ivareta menneskets feminine og maskuline sider. Både Mars og Venus trenger pleie og næring. Stoltenbergutvalget har derfor et overraskende budskap. Det er flott at man ønsker å løfte guttene og endelig sette fokus på elevenes sjelelige modning og utvikling, men i en allerede overdiagnostisert tid er det fare for nye stigmatiseringer. Det er bekymringsfullt at man ut i fra kjønnstypiske interesser ønsker å organisere og vekte enkelte fag på en ny måte. Er vi på vei tilbake til jente-og guttefag som sløyd og handarbeid var i gamle dager?

Forslag om fleksibel skolestart med individuell vurdering av barnet skolemodenhet er interessant, men hvordan det såkalte umodne barnet og foresatte vil forholde seg til dommen, «umoden for å begynne på skolen nå, du må vente et år» kan bli utfordrende. Skaper vi nye nivådelte klasser? Samme problemstilling vil oppstå ved forslaget om et 11. grunnskoleår. Bør man ikke først avslutte evalueringen av 6-åringsreformen og tidlig innsats i lys av barnets naturlig modning. Dagens budskap er «mer tid for lek», men føringene er fortsatt skjult læring hvor lese, skrive og regneferdigheter skal øves.

Rapportens grunnlag er dessverre preget av en prestasjons- og målstyrt skole. Innføring av nye kartleggingstester og etableringen av et nasjonalt dataregister som analyseverktøy hvor hvert elevs skritt er dokumentert løser ikke dagens utfordringer. Det vil kun gi et kunnskapsgrunnlag innenfor en A4 standard. Det er fortsatt for lite fokus på pedagogikkens kjerne; elevenes faglige og personlige forvandling. Det ser heller ikke ut til at resultatene fra Ung data i forhold til psykisk helse, er tatt med i betraktningen. Har vi glemt generasjon prestasjons mentale utfordringer og de utbrente flinke jentene? Uten en verdidebatt om hva som er definisjonen på den vellykkede elev vil ikke de nye reformer føre til forandringer.

Bernard Daub
Rektor ved Oslo by steinerskole

Innlegget stod på trykk i Dagsavisen 04. april 2019

Avisinnlegg Dagsavisen

Flere artikler Pluss ikon