Portrett av Bernard Daub

IKT som pedagogisk redskap eller keiserens nye klær? Rektor Bernard Daub besvarer kommentaren til Camilla Tepfers 20.11 i dagens DN

IKT som pedagogisk redskap eller keiserens nye klær?

Camilla AC Tepfers svar på min kronikk viser en overaskende tolkning av min argumentasjon. Det er ingen tvil om at digital mestring er uunværlig i dagens og morgendagens samfunn. Det er heller ingen tvil om at bruken av teknologien gir en uvurderlig tilgang til undervisningsmateriell. Mitt utgangspunkt er imidlertid ikke studenter på universitetet, men situasjonen i dagens grunnskole og videregående skole. Det er ikke uten grunn at IKT og klasseledelse er et ofte debattert tema. Den er blitt beskrevet fra både elever og lærere med følgende konklusjon:

”Bruk av digitale verktøy i klasserommet gir utfordringer og muligheter. I mediene blir ofte nettopp klasseledelse fremhevet som en utfordring når det er datamaskiner i klasserommet eller i teknologitette klasserom som det gjerne betegnes. Utfordringene er ulike i barneskolen, på mellomtrinnet, på ungdomsskolen og i videregående opplæring, men det som gjerne går igjen er at datamaskiner stjeler tid og konkurrerer om lærerens og læringsaktivitetetenes oppmerksomhet. Elevene blir lettere distrahert. Spesielt internett gir mange muligheter for tankeflukt. Elevene blir lett mentalt oppslukt av teknologien. Siden datamaskiner ofte er brukt som underholdning på fritida, er det lett for elevene å bli distrahert av gjøremål som ikke er skolerelaterte.”

Utdrag fra «Klasseledelse med IKT – Hvem har regien, læreren, elevene eller digitale medier?» fra høyskolen i Oslo

IKT tilfører en rekke muligheter i undervisningen, men vi må våge å stille spørsmålet rundt hvordan? Rapporter fra klasserommet forteller oss at situasjonen per i dag er uløst. Pedagogene erfarer til stadighet uheldige virkninger av en kontinuerlig delt oppmerksomhet i en læringsprosess og i relasjoner med sine elever. Like uløst er den psykologiske virkningen av teknologien for barn og ungdommers mentale utvikling og helse.

Er ikke IQ målinger et tilbakelagt stadium i en intellektuell sammenheng. IQ som mål, blir merkelig hvis man ikke setter begrepet i sammenheng med hvor i livet en slik test er relevant. Det er nettopp evner innen en computerstyrt verden som også gir høy IQ-score En verden hvor svaret enten er én eller null for å si det med maskinens termer. I forhold til IQ vekst og resultater i Tyskland er det interessant at resultatene fra sesjonsundersøkelsen/førstegangstjeneste i Norge, viser synkende IQ

Så spørsmålet er ikke enten eller, men både og, med særlig fokus på hvordan.

Bernard Daub
Rektor ved Oslo by steinerskole

Forrige artikkel kan leses her.
Se debatt på Dagsnytt atten her.

Bernard Daub artikkel DN 26112014

Bernard Daub artikkel DN 26112014

Flere artikler Pluss ikon