Innlegg Klassekampen

Fordypningsoppgaven er et framifrå eksempel på dybdelæring

Fagfornyelsen er en kjærkommen anledning til å tenke nye pedagogiske tanker. Målet med at det lages nye læreplaner i alle fag, på alle trinn i norsk skole er å legge til rette for enda bedre læring. Elevene skal ikke lære mer (slik som noen likevel fortsetter å tro), men lære bedre, på nye måter. I bakgrunnen lurer Ludvigsen-utvalget med «sitt» begrep om dybdelæring.

Det er sånn sett helt i tråd med intensjonene bak prosessen at også ulike vurderings-praksiser settes under lupen. Det inkluderer eksamensordningen. Både Volløyhaug (20. mars) og Buxton og Hjulstad (25. mars) har kommet med gode poenger i denne debatten, men jeg savner at noen peker på elefanten i rommet: Hva skal vi med eksamen?
Eksamen er først og fremst et sorteringsredskap; karakteren brukes for å dele elevene inn i  kategorier som gir ulike muligheter til videre utdanning. Som alle vet, pugges det til eksamen, og historien gjentar seg, for noen som tragedie, for andre som farse. Og om et eller noen år, er mye av kunnskapen glemt. Altså er eksamen ikke et pedagogisk verktøy. Faktum er at både eleven og samfunnet rundt dem får lite ut av eksamen. I alle fall om vi veier utbyttet opp mot all innsats fra både elevenes og skolenes side. Det er her vi, som samfunn, nå bør tenke nytt. Hva med å begynne å se på eksamen som ikke bare silingsmekanisme, men som en anledning for elevene til å lære og utvikle seg? Eksamen innbyr ikke til dybdelæring og er i så måte utdatert. Men hva er alternativet?

Ja, det finnes et godt etablert alternativ. Generelt vegrer jeg meg for å framheve steinerskolene og deres praksis som bedre, for slikt smaker fort av hovmod. I dette tilfelle har vi imidlertid et alternativ som er utprøvd gjennom mange år:
I stedet for eksamen i slutten av videregående skole skriver steinerskole-elever årsoppgave eller fordypnings-oppgave. En slik fordypnings-oppgave er et større, selvstendig arbeid som elevene utfører innen et programfag. På høsten det siste skoleåret velger de seg et tema, hvorpå de får utdelt en fagperson som veileder. Etter en del forberedelser skriver eleven så en større oppgave i løpet av tre måneder. De fordyper seg, de lærer å arbeide selvstendig, og de aller fleste utvikler seg både faglig og menneskelig. Arbeidet deres blir lest og bedømt av eksterne sensorer fra offentlige videregående skoler. Karaktersnittet er gjennomgående ganske høyt, og erfaringen tilsier at de fleste yter bedre her enn ellers i faget.

Dette er vår eksamensform. Både vi og elevene er ikke i tvil om at de lærer veldig mye mer av dette enn av en tradisjonell eksamen. I et samfunnsøkonomisk perspektiv mener jeg at denne ordningen representerer en langt mer fornuftig ressursbruk. Ettersom fordypningsoppgaven er et stykke akademisk arbeid, er den også i høyeste grad studieforberedende.

Det viktigste argumentet for at man i fagfornyelsen vurderer dette alternativet framfor eksamens-ordningens industrielle kunnskapsproduksjon, er likevel pedagogisk: Fordypningsoppgaven er et framifrå eksempel på dybdelæring, som er spesialiserende og allmenndannende på samme tid. Hvis målet med skolegangen er elevenes utvikling, er det dette alternativet vi som samfunn bør satse på.

Steingrímur Njálsson
lærer i samfunnsfag og historie,
Oslo by steinerskole

Innlegget stod i Klassekampen torsdag 28. mars 2019

 

Innlegg Klassekampen

Flere artikler Pluss ikon