Estetiske fag gjør elever bedre i matte

Satsing på estetiske fag i skolen gir bedre kunnskaper i alle fag. Nå vedgår Kunnskapsdepartementet at feltet er for svakt i Norge, skriver Marius Lien i Morgenbladet.

Det er lett å ironisere over estetiske fag i skolen. Norske næringslivstopper har hevdet at det må bli slutt på ”kosen” i norsk skole, og mer satsing på ”prosentregning og brøk”. Men det viser seg at land som i motsetning til oss satser tungt på estetiske fag faktisk gjør det bedre i matte, naturfag og lesing.

Dårlige norske resultater

Estetiske fag er redusert fra 19,7 % av timetallet i grunnskolen i 1974 til 12,5 % i dag. Samtidig har det vært en kraftig fokusering på fag som gir uttelling i nasjonale prøver og tester. Likevel er de norske resultatene på internasjonale kunnskapsprøver langt fra imponerende.

I Pisa-undersøkelsene som måler ferdighetene til elever verden over, er norske elever dårligst i Norden i naturfag. I matte ligger vi bak land som Polen, Slovakia og Tsjekkia. Leseferdighetene våre ble lenge dårligere for hvert år, men er nå endelig oppe på 2000-nivå igjen.

– I Norge har man vært engstelig for å satse på alt som ikke er lesing, matte eller IKT, sier Ulrika Bergroth-Plur, musikklærer, dirigent og daglig leder i organisasjonen Musikk i skolen.

– Man må tørre å gi plass til disse fagene. Det vil gi resultater også til andre fag. Får man brukt evnene sine bredt, gir det lyst til mer læring, sier hun.

– Enkelte steder kan man ha havnet i en grøft der man kun fokuserer på fag som gir uttelling i nasjonale prøver og tester, sier Solveig Hvidsten Dahl. Hun er leder i Skolelederforbundet, og sier at denne utviklingen særlig har skutt fart etter skolereformen Kunnskapsløftet (2006).

Erfaringer fra Finland og England

I Kulturutredningen 2014 uttrykkes det en kraftig bekymring for nedbyggingen av de estetiske fagene. Til grunn legges blant annet en forskningsrapport av Anne Bamford, professor ved University of the Arts i London.

– De landene som scorer høyt på fag som lesing, skriving, matte og naturfag, er også land som satser på estetiske fag, sier Bergroth-Plur.

– I finsk skole gikk det lenge bra, men på et tidspunkt bestemte politikerne seg for å redusere satsingen på estetiske fag. Da falt kvaliteten. Resultatene i andre fag ble svakere, de sosiale miljøene ble dårligere. Etter hvert skjønte man at kutt i estetiske fag ikke var veien å gå. I Finland utgjør estetiske fag i dag cirka 20 prosent av timetallet.
Bergroth-Plur har nettopp vært i England på en studietur som Musikk i Skolen arrangert.

– Ambisjonsnivået overgår det vi har i Norge. De har nettopp etablert og iverksatt en National Plan for Music Education. Her pålegges profesjonelle musikkinstitusjoner, kor, frivillige – alle som arbeider med musikk – et konkret ansvar inn mot undervisningen i skolene. Ingen tviler på at dette gagner alle fagene. Deres modell kunne være aktuell å prøve ut her også, sier hun.

Mestring er viktig

Solveig Hvidsten Dahl i Skolelederforbundet har tilsvarende erfaringer.

– Vi har sett det i en del undersøkelser. Skoler som har suksess i de grunnleggende fagene, er skoler som ivaretar hele spekteret, sier hun.

– Det må være mulig å ha to tanker i hodet på en gang. Skolens oppdrag er å gi et helhetlig tilbud, inkludert de estetiske fag. Mange barn og unge treffer man godt på det estetiske området, og de opplever der en mestring de nyter godt av også på andre fagfelter, sier Hvidsten Dahl.

Nye norske tiltak

Kunnskapsdepartementet deler bekymringen fra Kulturutredningen.

– Mange har påpekt at Kunnskapsløftet har ført til en akademisering og teoretisering av skolen. Dette har igjen har ført til at elever mister motivasjonen, og at frafallet vokser, sier statssekretær Elisabet Dahle i Kunnskapsdepartementet, som like før påske la frem en ny Stortingsmelding om kvalitet og mangfold i skolen.

– Vi har sett at satsingen på grunnleggende fag har gått på bekostning av opplæringsloven og det brede samfunnsmandatet skolene har. Med denne stortingsmeldingen oppfordrer vi skolene og skoleeierne til å ta dette på største alvor. Ikke bare gjennom opplæring i estetiske fag, men også gjennom metodekunnskap fra estetisk fag som man også kan bruke i andre fag.

– Resultatmålingen i noen fag, som ikke er praktiske eller estetiske, kan ha ført til en målforskyving i norsk skole. Dette vil vi bort fra. Vi må ikke havne i den grøfta der man kun jobber med det som lett kan testes, sier Dahle.

Les hele arikkelen i Morgenbladet her.

Flere artikler Pluss ikon