Illustrasjonsbilde Bernard Kronikk klassekampen

Elevene må bli sett og elsket!

10 %, 15 %, ubegrenset fravær eller nærvær? En brøk mellom fornuft og følelser!

Rektor Bernard Daub med kronikk i Klassekampen 6. juli 2016.

Endelig falt siste ord i debatten om fraværsgrensen. 10 % står fast, men rektor har en 5 % margin for å utøve skjønn i spesielle tilfeller. Debatten avdekket klare motsetninger i elevens, pedagogens og psykologens syn på minimumskravet til oppmøte og deltagelse på videregående skole. Elevleder Kristoffer Hansen åpnet elevtinget med følgende ord: «Torbjørn Isaksen har bestemt seg for å frarøve oss en av våre viktigste rettigheter. En rettighet vi har kjempet for i mange år blir nå fjernet med et pennestrøk.»

Røe Isaksen vil komme udokumentert fravær og skulk til livs. Seriøs læring forutsetter tilstedeværelse på skolen. Mellom en selverklært rett til ikke å gå på skolen, og plikten til å gå på skolen møter vi spørsmålene knyttet til psykisk helse. Hva er konsekvensene av de nye kravene for elever med psykiske utfordringer? Koblingen mellom fravær og standpunktkarakter oppleves som en straff. Er ungdommens liv og psyke blitt så komplisert at vi stadig mislykkes med våre tradisjonelle motivasjonsteorier?

Det naturlige utgangspunktet bør være at det beste for alle elever, også de med psykiske utfordringer, er å være på skolen og å delta i læringsfellesskapet. Erfaring viser at det å holde seg borte fra skolen blir til et hinder. Gapet til den faglige progresjonen og det sosiale fellesskapet øker for hver dag. Ensomhet og isolasjon kan ikke være løsningen i en fase av livet hvor forholdet mellom individ og fellesskap er så avgjørende.

Spørsmålet er hvilke tiltak som må til for at det oppleves som bra å være på skolen og for å motivere elevene til å delta i det faglige arbeidet? Er det vennskap, tilhørighet, det faglige arbeidet, undervisningsmetoden, et fagtilbud med sosiale kunstfag som kor, dans og drama, spennende prosjekter, deltagelse i et læringsfellesskap eller sosiale aktiviteter på skolen utover undervisningen? Er da sport, coaching, psykologhjelp, stressmestringskurs eller yogakurs tilbud dagens videregående skole bør ha? Tar man utgangspunkt i at selvutvikling er grunnlaget for å møte det andre mennesket, må nye tilbud ikke bare være pleie av vennskapet, men skape forutsetningen hos den enkelte for å utvikle vennskapet. 

Elevene forteller hvor viktig det er å føle seg likt. Mer enn tidligere virker det som avgjørende å bli sett og elsket. Bærebjelken i alle relasjoner og kommunikasjon med dagens ungdom er nærvær, vennlighet og respekt. Eleven skal aldri være i tvil om at læreren er genuint interessert i hennes/hans faglige, sosiale og emosjonelle utvikling. Den nye 10-prosentregelen vil kreve en tettere oppfølging av elevene og føre til en økning av administrative rutiner, men den vil også tvinge fram en større nærhet mellom elev, lærer og rektor.

Den nye fraværsregelen vil bli evaluert om 3 år. Inntil da bør vi også drøfte sammenhengen mellom pedagogikk og helse. Våger vi å stille spørsmålet om hva som er virkningen av dagens skole på elevens helse? Man er enig om at drop-out-problematikken starter i ungdomskolen eller før, uten at det har ført til nye grep. Den negative ballasten som mange elever har med seg er stort sett ikke mangler i fagkunnskapen, men hull i deres personlige utvikling. Er apati og utbrenthet resultatet av en digitalisert hverdag, pedagogisk praksis eller en fagplan som ikke ivaretar barnets sunne utvikling? 

Utgangspunktet må være at en god pedagogikk må fremme lysten til å gå på skolen. I tillegg til en solid fagopplæring, må den styrke barns og ungdoms livskrefter og føre til sunnhet i kropp og sjel.     

Bernard Daub
Rektor ved Oslo by steinerskole

Bernard kronikk Klassekampen 060716

Flere artikler Pluss ikon