Dybdelæring, pedagogenes juleevangelium

Det pågår noe stort i dette landet, hele skolenorge samler seg rundet et historisk budskap:

«Overflatelæringstiden er over, fremtidens pedagogikk er dybdelæring.»
Dybdelæring et nytt læringssyn!: Det ligger en lite omtalt erkjennelsen når det proklameres at overflatelæringstiden er over og at fremtidens pedagogikk er dybdelæring. Fokus på fagenes kjerneelementer er nødvendig i ervervelse av en fremtidig kompetanse. Stoffmengde må vike for å gi plass til en læring som går i dybden. Disse føringene representerer uten tvil et nytt læringssyn og et nytt verdigrunnlag for landets pedagogikk. Dybdelæring betyr å forbinde seg med faget og å sette fokus på læringsprosessen. Dybdelæring betyr ro og tid, dybdelæring betyr en pedagogikk som ikke bare berører hode, men også hjerte. En test- og målstyrt skole kan ikke skape grobunn for en læring som går i dybden. Ludvigsensutvalget er også tydelig på at måling av elevenes kompetanse i dybdelæringens tidsalder, krever en betydelig justering av dagens eksamensform.

Digital kompetanse, ja, men hvordan? I DN 19.11.tar M. Tybing-Gjedde opp problemstillingen knyttet til elevenes digitale kompetanse. Det er gledelig at en ung politiker har et nyansert syn på bruken av teknologien. Flotte begreper som digital livsmestring, arbeidslivsmestring og digital dømmekraft bruktes flittig, men hva betyr de egentlig i praksis? I denne debatten er det ved flere anledninger kommet fram at det har vært alt for lite fokus på den didaktiske siden i bruken av IKT på skolen. Det er ikke nok å dele ut PC eller Ipad til alle elevene. Bruken av digitale verktøy uten klare didaktiske mål har vist seg å være et soleklart eksempel på lettvint overflatelæring, kunnskapstilegnelse har blitt erstattet med informasjonsformidling. Det er daglig erfart at bruken av teknologien fører til distraksjoner og ikke til konsentrerte, faglige aktiviteter i timene. Nyere forskningsresultater viser at man lærer bedre gjennom håndskriften enn via tastaturet. Hjernen og hukommelsen aktiveres på forskjellige vis. Vi må håpe at fagfornyelsesprosjektet bringer en ny praksis på dette feltet. Kanskje betyr dybdelæring en digital time out?

Fremtidens kompetanse hva er det? Y. N. Harari skriver følgende: for første gang i historien har vi virkelig ingen aning om hvilke jobber og hvilke ferdigheter mennesket vil ha behov for om 30 år. Hvilket betyr at vi ikke har noen aning om hva skal vi lære våre skolebarn. Ut ifra en slik erkjennelsen bør skolens høyeste bestrebelse derfor være å utvikle frie mennesker, mennesker som er i stand til å gi sine liv retning og mening. Utvikling av sosial og emosjonell kompetanse og livsmestring er viktige grunnpilarer i et slikt prosjektet. Undervisningsmetode og ikke minst hvordan elevene forbinder seg med fagstoffet blir avgjørende. Vi må ikke glemme at en god pedagogikk er helsebringende og bidrar til psykisk helse. Psykologer advarer mot at Innføring av undervisning i psykisk helse allerede fra småskolealder og for tidlig fokus på følelseslivet kan gi motsatt effekt. Det erkjennes også at kunstfagene har en avgjørende rolle i utviklingen av denne kompetansen, men innføring av en teoretiske prøver i kunstfagene på ungdomsskolen vil ødelegge det.

Hjerneforsker Kjeld Fredens skriver følgende: et ord man knapp tør nevne i pedagogikken er kjærlighet. Når man brenner for noe, elsker det, så fremmer det den høyeste plastisitet i hjernen. Der er ingen plastisitet når noe er kjedelig.
Fra flere hold etterlyses det tydelige retningslinjer for hva elevene skal lære. Hva skal ut? Steffen Handal fra utdanningsforbundet etterlyser svar fra samfunnet om hva som skal prioriteres i fremtidens skole. Det blir uten tvil en utfordring å få det svaret. I 1920 sa en vismann følgende: spør du samfunnet om hva vi skal lære på skolen vil svaret gjenspeile nåtiden og derfor aldri bli fremtidsrettet. Hva kan så fundamentet for en fremtidsrettet fagfornyelsen være? Kanskje tør vi nå å nevne kjærlighet? kjærlighet for faget og kjærlighet for mennesket i vekst!

Bernard Daub
Rektor ved Oslo by steinerskole

Innlegget stod på trykk i Dagens Næringsliv torsdag 27. desember 2018.
https://www.dn.no/avisen/dn%202018-12-27/20

Flere artikler Pluss ikon