Dagsavisen 15.jan 2015

"Den udelte oppmerksomhet" -kronikk i Dagsavisen 15. januar 2015 av skolens rektor Bernard Daub

Den udelte oppmerksomhet. Romantisk utopi eller fremtidens ideal?

I løpet av høsten har vi hatt anledning til å beundre utstillingen Alene med naturen på Nasjonalmuseet. I sine bilder tar Dahl og Friedrich oss med på en vandring i naturen. I malerens og betrakterens anstrengelser, begeistring, frykt for og lengsel etter å være ett med naturen, kan vi gjenfinne oss selv. Forfatteren Novalis tar oss med på lignende erfaringsveier i et av sine essay. Hans budskap er klart: Forutsetningen for å nå frem til naturen og menneskets indre er en udelt oppmerksomhet. Hører slike tanker til fortiden, eller utgjør de et tidløst ideal som vi trenger å ta med oss i debatten om fremtidens skole?

Debatten om bruken av Ikt i skolen har nå pågått over lengre tid i flere aviser. Overskrifter som «Læringssabotasjen», «Ødelegger vi en hel generasjon?», «De digitale pushere», «Elefanten i klasserommet», og «Data en tidstyv i skolen» viser i all sin tydelighet at mange er bekymret for utviklingen. Utdanningsdirektoratet publiserte nylig resultatene fra en internasjonal undersøkelse om Ikt i skolen. Denne viser at Norge ligger i tet blant de 18 landene som var med. Blant annet scorer vi høyt når det gjelder digital dømmekraft. I gledesrusen over norske elevers fremragende digitale kompetanse ser vi for en gangs skyld bort fra de dårlige resultatene fra Pisa-undersøkelsen. Det er for så vidt positivt. Men i samme slengen er det også lett å glemme at frafallsprosenten i videregående skole er urovekkende høy sammenlignet med andre land. Kun 57 prosent av norske elever fullfører videregående opplæring på normert tid. Gjennomsnittsprosenten i OECD landene er 72 prosent. Tør vi stille spørsmålet om det kan finnes en indirekte sammenheng mellom det store frafallet og måten vi forholder oss til teknologien på?

Flere har sett med kritisk blikk på den virkningen teknologien har på våre barn og ungdommer. Hvorfor tillater så mange videregående skoler bruk av pc i alle timer når forskningen bekrefter at pc-en i stor grad er et forstyrrende element som brukes til å logge seg av undervisningen og utenomfaglige, sosiale medier? Hvorfor tar ikke de videre utviklingsplanene for Ikt i skolen utgangspunkt i den virkningen en gjennomdigitalisert dag, både på skolen og i fritiden, har på elevene? Hvem som egentlig er «de digitale pusherne», er uklart. Pedagoger, regjeringer, næringslivsaktører og trendanalytikere glorifiserer den digitale skolen, men kjernen i spørsmålet – barnas læring og helse – står dessverre ikke i sentrum for disse betraktningene. Det er blitt uklart om det er elevene eller teknologien som danner utgangspunktet for de pedagogiske valgene vi tar.

Det er ingen tvil om at digital kompetanse er nødvendig i dagens og morgendagens samfunn, og at digitale hjelpemidler kan utvide våre pedagogiske muligheter. Men prisen for å være kontinuerlig pålogget er høy. Vi beveger oss med stor fart mot et samfunn hvor evnen til å konsentrere seg om én ting av gangen blir mangelvare, og hvor varsellydene fra beskjedene som tikker inn får oss til å tro at alle henvendelser må besvares umiddelbart. Når vi samtidig vet at stadig flere unge sliter med å mestre sine liv, burde nødropene være sterke nok. Skolen må utgjøre en motvekt til illusjonen om at vi skal innrette tilværelsen etter teknologien. I stedet for å legge enda mer opp til at elevene konstant kan sjekke sine likes på Facebook, burde vi gjennomføre en ordentlig evaluering av Ikt-satsningen i skolen. Arkitektene bak fremtidens skole kan da velge mellom to metoder for dette arbeidet: enten den velutprøvde swatt-analysen eller Novalis’ og Friedrichs metode. Den siste er en fenomenbasert tilnærming der iakttagelse og refleksjon sees som grunnleggende redskaper for læring og kunnskapstilegnelse. Disse redskapene er også premisset for å kunne utvikle en sunn dømmekraft. Det trengs ro og nærvær for å utvikle en selvstendig refleksjon, og for å forankre alle små og store valg i ens egen, indre moralitet. Høstens fokus på psykisk helse hos ungdommer har avslørt mange sterke historier om svekket selvbilde og mobbing knyttet til digitale medier. Når vi vet at mobbingen i stor grad foregår på nettet, må vi spørre oss hvilke verdier norske ungdommers digitale dømmekraft hviler på. Står det virkelig så godt til med den digitale dømmekraften som det den siste, internasjonale undersøkelsen gir inntrykk av?

Følgende scenario utspiller seg daglig i norske klasserom: Elevene får utdelt en oppgave, og deres første refleks er å google etter løsningen på internett. Noen der ute har sikkert analysert dette diktet eller drøftet denne problemstillingen før. Å få oppgaven raskt unnagjort ved å lene seg på andres lett tilgjengelige mening er ofte mer fristende enn den omstendelige prosessen det er å tråkke opp sin egen, selvstendige tankesti. Naturligvis gir internett en fantastisk tilgang til kilder eleven må lære seg å gå i dialog med og vurdere kritisk. Likevel kan vi ikke lukke øynene for at nettet vel så ofte brukes som en flukt. Når Wikipedias supermarked lokker med gratis tilgang til all verdens kunnskap, debattsidene kryr av kjappe meningsutvekslinger og diverse skolefora tilbyr ferdig løste oppgaver, skal det mye selvdisiplin til for å motstå fristelsen.

Skolens oppgave må uten forbehold defineres som det motsatte av den lettvinte vei. Når vi skal lære elevene å mestre teknologien, er det vesentlig at vi også lærer dem å skru den av. Veien til dypt forankret kunnskap er, og vil fortsette å være, en viljeshandling som krever fokus og tar tid. Enhver som har blitt god til noe, har før eller siden erkjent at foredling innebærer forsinkelse. Mer enn noen gang må vi verne om uforstyrret læring og la klasserommet være en arena for konsentrasjon, fordypning og refleksjon. Ro til å komme i kontakt med fagstoffet og seg selv er en forutsetning for en læring som går i dybden.

I fremtiden er det ikke rastløs multitasking, men evnen til udelt oppmerksomhet som vil være den avgjørende kompetansen.

Bernard Daub
Rektor ved Oslo by steinerskole

Artikkeln kan også leses i Dagsavisens nettutgave her: http://nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1013/thread308301/#post_308301

 

Dagsavisen 15.jan 2015

Flere artikler Pluss ikon