Bernard Daubs kronikk i DN 13. september 2016

Bernard Daub med ny kronikk i DN: «Elevene må føle tilhørighet og tillit»

Et naturlig ønske for enhver elev ved starten av et skoleår er å lykkes på skolen

Forutsetningen for at en elev lykkes og fullfører sin videregående opplæring er ofte gjenstand for debatt uten at det har ført til store forandringer i skolens innhold eller praksis. Jonas G Støres kronikk «fire tiltak mot frafall» DN 27.08.16 bekrefter en stagnerende argumentasjon på dette punktet. De høye tallene for frafall på videregående viser at det ikke lenger er en selvfølge at ungdommen lykkes med sin skolegang. Årsaken til dette er kompleks. Det er ubestridt at faglig opplæring på videregående bygger på grunnsteiner fra grunnskolen, men er man dømt til å mislykkes pga dårlig resultater på ungdomskolen eller fordi man har gått på en skole med lave skår på de nasjonale prøver? Svaret må være nei. Forutsetning for å gjennomføre videregående opplæring er heldigvis ikke sementert i resultatene fra grunnskolen.

Starten på videregående representerer et nytt kapitel i et ungdomsliv, tre nye år med nye muligheter. Hovedspørsmålet er hva må til for å få gode faglige og menneskelige vekstprosesser? Er det en engasjerende pedagogikk, strenge regler eller gode relasjoner? Den nye 10 % regelen for fravær har ført til heftige debatter og blir tolket enten som pisk eller omsorg. Den representerer i hvert fall en kulturrevolusjon som vil forandre situasjonen i klasserommene, men det er ikke sikker at den vil forhindre frafallet.

Realiteten i dag er blitt slik at vi først må rette blikket mot andre viktige parameter enn selveste undervisningen eller stramme regler. Mari Reges kronikk, Først vennskap så kunnskap, DN 17. juni 16, tar utgangspunkt i skolen som sosialarena og elevenes trivsel i skolefellesskapet i og utenfor undervisningen. Hennes spørsmål er hvilke tiltak som må til for å motivere elevene til å være på skolen og til å delta i det faglige arbeid? Er det vennskap, det faglige arbeidet, en spesiell undervisningsmetoden, et fagtilbud med sosiale fag som kor, dans og drama, spennende prosjekter, deltagelse i et læringsfellesskap eller sosiale aktiviteter på skolen utover undervisningen? Tilbakemeldingene fra elevene er klare, de må føle tilhørighet og tillit. Det må oppleves trygt å være på skolen for å kunne prestere.

Drop-out problematikk viser ofte at den negative ballasten som mange elever har med seg er stort sett ikke mangler i fagkunnskapen, men hull i deres personlige utvikling. Er apati og utbrenthet resultatet av en pedagogisk praksis, en fagplan eller en digitalisert hverdag som ikke ivaretar elevens sunne utvikling?

Forskningsrapporten fra Vibeke Krane, (Høyskolen i Sørøst-Norge) bekrefter at et godt forhold mellom lærer og elev er beskyttende for ungdom som sliter faglig , sosialt eller psykisk. Det er også forebyggende mot frafall. Det burde være en selvfølge at en god pedagogikk må fremme lysten til å lære og til å gå på skole. Den må i tillegg til en solid fagopplæring ha en helsebringende virkning, styrke barn og ungdoms livskrefter og føre til sunnhet i kropp og sjel.

Det er mange som sier seg enig med Gahr Støre, skolens innhold må endres, men det store spørsmålet er hvordan? Den må i hvert fall endres slik at fagopplæring, metode og valg av pedagogiske redskap knyttes mer til en personlig vekst, og modning i motsetning til føringer fra OECD. Vi må våge å stille spørsmålet om hva som er virkningen av dagens test og målstyrte skole på elevens helse og dannelse. Opplæringsloven §1-1 peker på skolens dannelses oppdrag: Elevene skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeide og felleskap i samfunnet. Drop- out statistikken og tallene fra psykisk helse forteller oss om en virkelighet som ikke er i tråd med disse målsetninger

I et dannelsesperspektiv gir nysgjerrighet, oppdagelse og ikke minst øvelse, nye muligheter. Du blir en annen i morgen etter å ha knekt koden til et essay, en ligning eller en fargeskala. Vi må ha fagplaner og en opplæring som gir næring og vekstmuligheter. Skal vi lykkes med vårt samfunnsoppdrag må skolen se og utvikle hele mennesket. Gode emosjonelle og sosiale ferdigheter er avgjørende for all faglig læring.

B Daub
Rektor ved Oslo by steinerskole

Artikkelen stod på trykk i Dagens Næringsliv tirsdag 13. september 2016

Bernard Daubs kronikk i DN 13. september 2016

 

Flere artikler Pluss ikon