DN 051216 Kronikk Bernard_small2

Bernard Daub med ny kronikk i DN: Fremtidens skole og det dannede mennesket!

Fremtidens skole og det dannede mennesket! En betraktning

Best i Norden i matte, alarmerende dårlig i algebra er siste nytt fra testfronten. 2016 vil bli husket som et viktig år med store beslutninger og et mål om å gjenskape den norske skolen. Stortingsmelding 28 skal danne grunnlag for fremtidens skole. Utredninger og forskning om fremtidens kompetanse krever en forandring av dagens pedagogiske praksis. Ludvigsen utvalgets anbefalinger om dybdelæring skal være ledende for en fremtidig læreplan. Parallelt ønsker også regjeringen en omskrivning av læreplanens generelle del med et spesielt fokus på skolens dannelsesoppdrag. Disse ambisjoner er gode nyheter for fremtidens skole, men er de egentlig en fornyelse? Ludvigsen skriver at dybdelæring og progresjon er viktig for all læring og at å lære og mestre er viktig i alle fag. Man kan være forundret over at så opplagte pedagogiske mål i dag blir fremstilt som nyskapende og fremtidsrettede idealer. Det er også meget interessant at, det inntil nå så verdsatt manifest som den generelle delen av lærerplanen er, må omskrives for at dannelsesmål og det faglig arbeid kan knyttes mer sammen. For korrekthetens skyld bør det da nevnes at en pedagogikk med dybdelæring, klare dannelsesmål og helhetlige fagplaner har vært praktisert av skoler i Norge i snart 90 år.

Utdanningsforbundet kaller Stortingets vedtak (stortingsmelding 28) en gledens dag som medfører en ny retning for norsk skole. Endelig får lærerne tilbake tillitten og handlingsrommet som trengs for å være en ansvarlig pedagog. Et historisk tilbakeblikk viser at slike tanker ikke er nye. Allerede i 2003 åpnet stortingsmelding nr 30 for en slik profil. Nasjonale myndighet må tillate større mangfold i de løsninger og arbeidsmåter som velges, slik at de er tilpasset situasjonen for den enkelte elev, lærer og skole. Staten skal sette mål og bidra med gode rammebetingelser, støtte og veiledning. Samtidig må det vises tillitt til skolen og lærerne som profesjonelle yrkesutøvere. Vi skal mobilisere til større kreativitet og engasjement ved å gi frihet til å ta ansvar. Til mange læreres fortvilelse ble tillitt, mangfold og kreativitet erstattet med kontroll og nasjonale og internasjonale standardiserte tiltak. Vil det bli annerledes nå?

Et samfunn i endring krever en skole som fornyer seg. Realisering av en slik fornyelse krever også nye organisasjonsformer og ledelseskultur. (DN Kuvaas og Lai). Stortingets vedtak har et tydelig budskap og viser at man har forstått dette. Lærerprofesjonen må gis større frihet og ansvar. Ny kompetanse som demokrati og medborgerskap kan ikke læres bort på en troverdig måte så lenge lærere ikke står i samme virkelighet. Ballen ligger nå hos regjeringen og utdanningsmyndighetene som interessant nok nettopp har avvist læreres og SVs forslag om å droppe PISA testene. Har man ikke fått med seg at det store forbildet Finlands nye pedagogiske visjon er tverrfaglighet og ikke måling?

Erkjennelsen av en oppstykket læreplan, usammenhengende kunnskap, overflatelæring, mangel på dannelse, og målstyrte lærere og rektorer burde være en stor vekker for å skape noe nytt. Hovedspørsmål ved starten av denne fornyelsen bør være hvem som skal definere verdiene eller hvilket menneskesyn som morgendagens samfunn skal bygge på? OECD, globale markedsstyrte megatrender eller kunnskap om mennesket? Det bør være velkjent at OECDs føringer ikke er basert på et menneskesyn eller dannelsesidealer, men primært på økonomiske interesser. Gagns menneske, det meningssøkende, kreative, moralske og integrerte menneske kan ikke måles. Andre parallelle utredninger som blant annet Jøsendalutvalget, som ønsker en differensiert undervisning for spesiel evnerike barn, viser tydelig at spørsmålet om menneskesyn er fortsatt uavklart. Er ikke alle elever spesielle og evnerike? Siste avsnittet i den generelle del «sluttmålet for opplæringen er å anspore den enkelte til å realisere seg selv på måter som kommer felleskapet til gode» tyder på det.

En kilde til inspirasjon på veien til å utvikle fremtidens gagns menneske kan værer Antoine de Saint Exupery som i en av i en av sine romaner skriver «i min sivilisasjon lar ikke Mennesket seg definere gjennom menneskene. Det er menneskene som blir definert gjennom Mennesket. Jeg forvekslet katedralen med en sum av stener og min arvelott gikk gradvis tapt. Vi må gjenskape Mennesket».«

Bernard Daub
Rektor ved Oslo by steinerskole

DN 051216 Kronikk Bernard_small2

Flere artikler Pluss ikon