Les hele artikkelen i DN her:
https://www.dn.no/innlegg/politikk/skole/privatskoler/tonje-brennas-ryddejobb-gir-langsom-dod-for- de-ideelle-skolene/2-1-1499188
Når kunnskapsminister Tonje Brenna er ferdig med sin «ryddejobb», vil private skoler som i utgangspunktet hadde sunn økonomi, ikke kunne drives lenger.
Lovens opplæringsplikt for barn og ungdom i Norge kan ivaretas på ulike måter: ved offentlige skoler, ved private skoler eller hjemmeundervisning. Internasjonale menneskerettigheter forplikter Norge til å legge til rette for private skoler.
I Norge finnes det to typer private skoler: De som mottar statsstøtte og de som ikke gjør det.
Debatten om privatskolene er preget av uklarheter som har alvorlige og utilsiktede konsekvenser. Politikerne snakker om privatskole uten å skille mellom skolene med rett til statsstøtte og de uten slik rett ut fra lovverket.
Friskoler er en annen betegnelse på skoler med rett til statsstøtte. Disse skolene underviser etter læreplaner som er godkjent av det offentlige. Noen av disse skolene har alternativ pedagogikk, som Steinerskolen eller Montessori-skolen, andre bygger på livssyn som kristne friskoler.
Disse skolene drives av ideelle organisasjoner og kan derfor også kalles ideelle skoler. Dette i motsetning til friskoler som for eksempel Akademiet, som ikke bygger på alternativ pedagogikk eller livssyn.
Regjeringen ønsker å begrense omfanget av private skoler. En «ryddejobb» – som Tonje Brenna kaller det – ble igangsatt. Ryddejobben går ut på å redusere tilskuddet til alle private skoler. Brenna hevder at de «får mer penger til tilbudet de gir sine elever, enn de offentlige skolene får» (i Dagsavisen 31. oktober i fjor: «Ikke et korstog, men en ryddejobb»). Derfor kuttes bevilgningene.
Statstilskuddet dekker 85 prosent av ideelle skolers utgifter, og foreldrebetaling kan bare dekke inntil 15 prosent. Når regjeringen reduserer statstilskuddet, vil den reelle reduksjonen bli større enn selve kuttet, fordi foreldrebetaling må reduseres tilsvarende.
Statstilskuddet dekker heller ikke husleie, strømutgifter eller kostnader knyttet til kriser som korona.
I praksis er tilskuddet for ideelle skoler i underkant av 65 prosent av den støtten en kommunal skole ville fått.
Skolene uten rett til statsstøtte er helprivate skoler. De har ingen krav til å ta imot elever og kan fritt hente ut eventuelle overskudd.
Regjeringen hevder at de private skolene utarmer det offentlige. Det er vanskelig å forstå at denne påstanden kan være rett. Regjeringen har heller ikke lagt frem data som underbygger påstanden.
Det er viktig å huske på at selv om en elev velger en ideell skole, vil 15 prosent av kostnaden for en elev bli værende igjen i den offentlige skole.
Statsråden hevder at problemet forsterkes av at det har vært en voldsom økning i antallet private skoler. Men er det antallet skoler som er relevant?
Hvor stort er egentlig problemet med private skoler?
Statistikken skiller ikke på ideelle og andre private skoler.
I grunnskolen har det vært en økning fra rundt tre prosent av alle elever i 2012 til 4,7 prosent i fjor som går på privatskole i Norge. Fortsatt går altså 95 prosent av alle elever i grunnskolen på offentlig skole. I videregående skole er tallene helt stabile, med 8,2 prosent i privatskole i 2013 og 8,5 prosent i fjor av alle elever i videregående.
Noe av økningen i antall private skoler gjenspeiler at det offentlige legger ned mindre skoler i grisgrendte strøk. Flere steder har befolkningen startet private skoler. Noen foreldre har kanskje også valgt private skoler fordi de har vært skeptiske til utstrakt bruk av digitale verktøy som nettbrett, som flere offentlige skoler raskt tok i bruk.
Noen velger private skoler fordi de ivaretar barn med spesielle behov på en annen måte enn den offentlige skolen.
Er det virkelig slik at problemet med ideelle skoler er så stort at de truer økonomien i den offentlig skolen?
At den truer mangfoldet, slik Brenna hevdet i NRKs «Dagsnytt 18» i fjor (22. oktober), er uforståelig. Norsk forskning viser at foreldre som har barn i skoler med statsstøtte, har samme inntekt som foreldre til barn i offentlig skole, selv om de tenderer til å ha høyere utdannelse.
Det er ikke tegn til økt segregering. Det er rett og slett et annet tilbud som en minoritet velger å benytte seg av. Denne minoriteten ligner i all hovedsak på majoriteten, bortsett fra at de velger en annen skole.
Viser ikke nettopp det at de private skolene er et supplement til den offentlige skolen og at de nettopp ivaretar mangfoldet og mulighet for å velge den skolen som passer best?
Selv om noen skoler som mottar statsstøtte bryter loven om at tilskuddene skal komme elevene til gode, og en ryddejobb er på sin plass for disse, bør ikke regjeringen strupe alle de private skolene. Kanskje vi burde skille mellom ideelle skoler og andre private skoler?
Når regjeringen kutter i støtten, betyr det at mange ideelle skoler ikke vil overleve. Om regjeringen velger å opprettholde dagens kutt, vil mange være borte før neste stortingsvalg. Etter Tonje Brennas ryddejobb vil selv skoler som i utgangspunktet hadde sunn økonomi, ikke kunne drives lenger.
Konkrete eksempler er Kongshaug Musikkgymnas og Oslo by steinerskole.
Det haster med å forstå at de ideelle skolene er et supplement til offentlig skole og heller øker mangfoldet enn å redusere det. Istedenfor å redusere støtten bør politikerne sørge for bærekraftig økonomi til de ideelle skolene.