Elevenes tale ved Amina Marie Svensson-Khateeb
Hele skolen samlet seg til sommeravslutning og vitnemålsutdeling i Filadelfias store sal i St. Olavsgate 24 torsdag ettermiddag. Som alltid var det en fantastisk fin stemning, nydelig sang og musikk, og usedvanlig gode taler. Amina Marie Svensson-Khateeb holdt årest tale fra elevene, og rektor Bernard G. A. Daub holdt sin siste tale som rektor før han trer inn i pensjonistenes rekker. Det ble mange rørerende og velvalgte ord fra dem begge to.
1/35
Rektor G. A. Daub holder tale til elevene
Rektor Bernard Daubs tale til avgangselevene 2025
Kjære alle sammen, kjære avgangselever, deres familier, vg1 og vg2, elever og kolleger.
Hjertelig velkommen til vitnemålsseremonien og sommeravslutningen.
Kjære avgangselever. For et år siden satt dere her og tenkte at neste år er det vår tur. Så nå er vi samlet her og det er deres tur å bli feiret og å avslutte 13 års skolegang. Det gikk litt fortere enn dere trodde.
Avslutning av tre år på Oslo by steinerskole er et viktig overgangsritual, det må gjøres med glans og føye seg til de evige minner fra deres liv på skolen. Å få overbrakt dette magiske dokumentet, vitnemålet, åpner jo porten til nye horisonter.
Det første som jeg må gjøre er å gratulere dere med dagen!
Så er det også på sin plass å takke dere, takk for at dere valgte vår skole for denne 3-årige reise på videregående, og som arena for deres vekst og utvikling, men også for deres bidrag til vår vekst og utvikling. Uten dere kan heller ikke vi utvikle oss som pedagoger og som skole.
I en tid hvor globalisering, standardisering og det kollektive presset øker, hvor følelser og den enkeltes handlinger, samt det individuelle utrykket flates ut, ja hvor ikke bare mat, men også vår identitet, eller selvet, blir ultraprosessert, er dere representanter for det motsatte. Dere er representanter for ungdommer som tar frie valg.
Dere husker kanskje tilbake på rådgiverens ord på ungdomsskolen: «Valg av videregående er deres livs viktigste valg.» (Den gangen).
Og sannelig tok dere det beste valget dere kunne ta, og valgte oss, Oslo by steinerskole!
Denne frihetsfølelse og begeistring, tok dere med hit første skoledag, og det er en gave for oss som tok dere imot. Det som dere ikke har tenkt på er at denne kvaliteten, eller energien, er forutsetningen for vår pedagogikk. Vi definerer gjerne vår pedagogikk som oppdragelse til frihet. For å lykkes med det, må frihet ligge der som et fundament. I dagens verdensbilde, blir denne realiteten større for hver dag nesten. Vi opplever daglig hvordan mennesker og land knebler det frie mennesket. En fri pedagogikk, eller frie dannelsesidealer, har alltid et fredsbudskap i seg.
Som dere forstår har jeg ved slutten av denne 3-årige reisen behov til å fortelle dere litt mer om våre motiver for å drive denne pedagogikken og hva som er det unike med Bysteinern, bortsett fra et veldig hyggelig samfunn. Med silkebok som dere ser!
Etter årets teaterforestilling, Revolution, Vive l’Obs eller Liberty, som dere uttaler så pent, er det lett for meg å snakke om det. Vårt mål er ikke annet enn «liberté/frihet» det vil si å legge til rette for at dere kan utvikle en fri tenkning, et fritt følelsesliv og frie handlinger. Så må dere være i stand til å gi deres liv retning og mening- Til det må disse tre kreftene være selveste nerven i utdanningen: behov for fantasi, en følelse av sannhet og en følelse av ansvar.
Høres det bra ut, er vi kommet i mål med det?
I en tid hvor mange opplever en fremmedgjøring eller diskoneksjon med verden blir disse idealer høyaktuelle. De ble tydelig formulert av Rudolf Steiner ved starten av den første Waldorf eller steinerskole etter første verdenskrig i 1919, fornyet etter andre verdenskrig og de er fortsatt svært aktuelle i 2025. Pedagogikkens oppgave er alltid å imøtekomme tidsånden, eller tidens behov.
Så er spørsmålet hvordan gjør vi det? Jeg regner med at dere nå etter tre år kan svare på det.
I kunst og litteratur finner vi mange eksempler på hvordan man ønsker å bidra i oppbyggingen av en ny verden eller ny bevissthet, og ny ansvarlighet. En kunstnergruppe formulerer seg slik; ...vårt utgangspunkt er ideen om at kunstnere utover de inntrykkene de får fra den ytre verden, konstant samler inntrykkene de får fra den indre verden.
En refleksjonsoppgave i norsk kunne da være: Finnes det en kobling til dette sitatet til vår skolehverdag?
Ja det finnes flere:
Morgenverset for eksempel, har som oppgave å bevisstgjøre en ytre og en indre virkelighet. Jeg skuer ut i og inn i. Fagene på skolen har som oppgave å lære elevene å se og forstå fenomener, Vi understreker ytre og indre fenomener. Det er derfor viktig med naturfag, kunst og litteratur. Vi må lære å se og undres!
«Undring er begynnelsen til visdom» sier Kirkegaard.
Via undring stiller vi oss åpne til det nye, det er veien til en levende kunnskap. Påtvunget, kunnskap blir aldri sjelens eie» sa allerede Platon.
Vi er da tilbake til vårt utgangspunkt: med friheten i våre relasjoner og som metode i formidling og tilegnelse av fagstoffet. En dansk pedagog formulerte det på følgende måte: «Vi må alltid respektere menneskenes urørlighetssone. Denne svalgang rundt livet vi alle har for å beskytte det innerste, indre, det mykeste, det mest sårbare.»
Kanskje er det stedet i oss, hvor himmel og jord møtes for å bruke Toras ord på julekonserten. Tidens alvor er at dette rommet trues til stadighet, frihet og sannhet er blitt en trussel i flere og flere land, på arbeidsplasser eller i nære relasjoner.
Årets teaterforestillings revolusjon passer utmerket til dagens verdensbilde. Les Miserables er en skildring som beskriver mye av de eksistensielle spørsmål som preger vår hverdag. Tema som:
- Fri eller fanget
- Skyld og uskyld
- Lov og rett
- Sannhet og løgn
- Det gode og det onde
- Kjærlighet eller hat
- Egoisme eller fellesskap
- Klasseskjile eller brorskap
- Hevn eller tilgivelse
Dette åpner til store utdanningsidealer «en gang tyv, alltid tyv» eksiterer ikke i pedagogikken. Pedagogikk er per definisjon det motsatte, pedagogikk er forvandling, det er kjærlighet til fagene, det er kjærlighet til individ i vekst, det er individets betydning i felleskapet.
Jens Bjørnebo sa en gang: «Det viktigste fag på skolen er å like elevene, å være glad i dem!»
Pedagogikk og kjærlighet er et viktig tema, faglig som menneskelig. I min hverdag med dere får jeg ofte bekreftelse på at vi er enig om det. Et vakkert eksempel på det var årets revy og teater. Det er ikke mange revyer som ville valgt tilgivelse, inkludering, det gode hos den andre, og ja kjærlighet som avslutningsnummer. Det var rørende og krever mot å gjøre det og sier mye om de verdiene som lever blant dere.
Så gjentar dere samme tema på nytt i teateret «vive l’ obs», det er et enormt budskap i dag.
Det gjør meg utrolig stolt av dere.
Man kan bruke mange bilder eller beskrivelser av avslutningen av en livsfase som vi i dag bekrefter med denne seremonien. Jeg velger å sitere en person som har inspirert meg gjennom mange år: en av de store nåværende kunstnere, koreograf Jyri Kilian: «Vi er ikke sikre på så mange ting. men vi vet at vi er født og vet at vi skal dø. Alt mellom er et det stort spørsmål. Hele livet er en type avskjed i det vi går fra ett stadium til det neste. Noe blir alltid borte»
Noe blir borte, men ingenting forsvinner slik Hans Børlis beskriver i diktet: På evighetens tavler
Ingenting forsvinner.
Alt blir uutslettelig risset inn
på evighetens tavler.
Om bare en fugl flyr gjennom solfallet,
to mennesker veksler noen vennlige ord ved postkassa en morgen,
eller
et spor snør langsomt igjen innpå skogen, så vil disse små tingene
bli bevart i den universelle bevissthet
så lenge dagene gryr, i øst,
nettene senker sin nåde over Jorden.
Det finnes en hukommelse i rommet,
en altfavnende kosmisk hukommelse
som opphever Tiden
og forener alle ting
i et eneste stjernehvitt Nå
Et viktig perspektiv og inspirasjon i forhold til det som hver og en av oss realiserer daglig.
Dine handlinger betyr alltid noe.
Så mine kjære elever, mine siste ord til dere i dag, og mine siste ord som rektor, er fra Victor Hugo, forfatter av les Miserables, (i forlengelse av Bjørnebo og deres hjertekammer i skuespillet). Ord og tanker, som har vært essensiell i min hverdag på skolen for og med dere:
«Kjærlighet er når den andres lykke er like essensiell som vår. Når hvert smil delt med andre blir til det største diktet i vårt liv.»
Gratulerer så mye med dagen og lykke til videre!