Skolenes uventede korona-baksmell
Som hvert år er det stor spenning knyttet til statsbudsjettet. Friskolenes økonomiske ramme blir årlig fastsatt etter en analyse av offentlige skolers driftskostnader. Disse genererer friskolenes tilskuddssatser. Det interessante er at dette regnestykket baserer seg alltid på tallene fra tidligere år, nærmere sagt tallgrunnlaget for 2022 satsene er basert på skolenes regnskap fra 2020. Dette vil si koronaåret. Som sikkert mange har fått meg seg har den tidligere regjeringen delt ut en god del ekstra millioner for å drive skole i krisetider. Hvordan er det da mulig at konklusjonen er at det har vært billigere å drive skole i koronatider enn i et vanlig skoleår? På dette grunnlaget har tilskuddssatsene til friskolene blitt redusert fra ca 5000 kr til 7000 kr per elev avhengig av studieretning. For en skole med ca 500 elever betyr dette et inntektstap på over 3 millioner i 2022. I tillegg må skolene ivareta lønns- og prisveksten. Det må da ikke stor økonomiske skolering til for å forstå at regnestykket ikke går opp. Det er derfor svært overraskende at myndighetene kan legge fram i et slikt forslag i statsbudsjett uten at alarmklokkene ringer. Et naturlig spørsmål burde være: hvordan skal skolene ivareta sine forpliktelser med en slik historisk kutt i tilskuddene? Må man ikke kunne forvente at skolene blir ivaretatt på lik linje alle andre næringer som fortsatt får støtte fra myndighetene for å komme ut av krisen? For friskolene er konsekvenser av reduksjon av tilskuddssatsene svært alvorlig, det vil svekke skolenes drift betraktelig og vil føre til nedbemanning og redusert læringskvalitet for elevene. Det er uventet at den avtroppende regjering setter friskolene i denne situasjonen, det var en svært overraskende avskjedsgave. Vi må håpe at dette var en feil og at den nye regjeringen setter denne problemstilling på dagsorden.
Det har vært utfordrende nok å drive skole gjennom pandemien, vi trenger ikke postkorona strupetak.
Bernard Daub
Rektor ved Oslo by steinerskole
