Tiltak mot frafall. Kronikk i dagens DN av skolens rektor Bernard Daub  

SKOLESTART, en gledens dag for mange ungdommer som i år startet sin videregående opplæring. Samtidig forteller avisoverskriftene at oppstarten på videregående har en dyster og alvorlig bakside. 1 av 3 elever fullfører ikke videregående utdanning på normert tid. Bildet er uforandret de siste 10 år på tross av ulike reformer og bruk av over 700 millioner kroner.

Man har etter 15 års utprøving ikke svar på hva som egentlig er problemet. Uansett satsning og regjering har tallene lenge vært stabile, ingen tiltak har ført til noen forandringer, kunnskapsministeren uttalte nylig at det ikke finnes noen «kvikkfiks» løsning på problemet. En ærlig innrømmelse.

I et valgår debatteres alt fra heldagsskole til mer matematikk på barneskolen, lærertetthet, helsesøster eller psykologer på heltid, osv. som en løsning, og med vanlig retorisk intensitet. Søken etter den beste skolen er utvilsomt i våre folkevalgtes intensjoner, men det er fortsatt langt fram mot en tverrpolitisk enighet om hvilke kriterier som ligger til grunn for en god skole. I England har Ofsted (The Office for standards in Education, Children’s Services and Skills) definert ulike vurderingskriterier for evaluering av skolene, som vel å merke alle forholder seg til. Jeg velger to av dem som bidrag til vårt tema:

  • Skolens fagplan sørger for at elevene blir gitt positive opplevelser og gode muligheter for en kvalitativ læring. Fagplanen bidrar i sterk grad til elevens spirituelle, moralske, sosiale og kulturelle utvikling.
  • Elevene har utmerkede erfaringer med læring. Disse erfaringer gjør dem svært godt rystet til videre utvikling utdanning og arbeidslivet.

Disse kriteriene viser en klar forventning til skolenes fagplan, og om en balanse mellom faglig oppnåelse og dannende utviklingsmål. De dreier seg ikke om et ensidig fokus på test og prøveresultater.

Debatten rundt våre ungdommer har pågått en stund. Allikevel har ikke den nye kunnskapen om dagens ungdomskultur som «generasjon lydig», «generasjon prestasjon» eller «generasjon psyk» ført til ny pedagogisk praksis. I tillegg til nye formkrav, som gjeninnføring av en fraværsgrense på 10 % for å bestå fagene fra august 2016, savner man debatten om nye metoder eller tilnærming.   Ungdomsforskeren Christer Hyggen understreker at «et ensidig fokus på frafall kan gjøre at vi går glipp av utfordringene unge sliter med».

Krever dagens virkelighet en ny forståelse som tvinger fram ny læreplan, nye metoder eller ny kompetanse hos lærerne?

Søren Kierkegaard uttalte følgende: «… at man, når det i sandhed skal lykkes en at føre et menneske hen til et bestemt sted, først og fremmest må passe på at finde ham der hvor han er, og begynne der. Det er hemmeligheden i al hjælpekunst».

Hovedspørsmålet er i dag det samme: hvordan når vi fram til ungdommen for å kunne hjelpe der de er?

Debatten rundt frafall på videregående skole har stort sett kun fokus på elevens fortid, kompetanse og læring på grunnskolen, men ikke på tiltak som når fram til denne gåtefulle ungdommen og dens vekstpotensial.

I sitt pedagogiske essay Den belærte tredjedel, sammenligner filosofen Michel Serres en læringsprosess med å krysse en elv. Det avgjørende punktet, etter å ha hoppet i vannet og svømt mot den andre siden, er det øyeblikket hvor man ikke kan se tilbake til utgangspunktet og ennå ikke kan se den nye siden. Dette er et spennende, men også et skummelt nullpunkt, en tilstand mellom en fortid og en fremtid hvor nye ukjente personlige mål kan vokse fram.

Pedagogikkens oppgave er å åpne nye rom, ukjente eller lukkede rom, hos eleven. Det er kun gjennom en fagplan som har en fornuftig balanse mellom faglige og personlige utviklingsmål at slike prosesser kan finne sted.

Nye tiltak må ha tre nødvendige bærebjelker for at eleven lykkes. Den ene er fagkunnskap, den andre er dannelsesmål som ivaretar elevens modning og emosjonelle utvikling. Den tredje er relasjonen mellom lærer og elev. Det er blitt erfart av mange at det er møtet med det ene mennesket som har vært av avgjørende betydning.

Tilbakemeldingene fra våre ungdommer er mer enn tydelige: det er eksistensielt i dag at en skole bæres av disse tre bjelkene.

Bernard G.A. Daub
Rektor ved Oslo by steinerskole

Link til artikkelen i DN:
http://www.dn.no/meninger/debatt/2015/10/06/2143/Skole/tiltak-mot-frafalltiltak_mot_frafall_v

 

 

Flere artikler Pluss ikon