Ordtrollmakeren Clarice Lispector i «Bibliotekets forunderlige verden»

I årets andre innlegg fra «Bibliotekets forunderlige verden» har vår bibliotekar Siri funnet frem en ny skatt:

Hvem kan gjøre en trikketur hvor man mister et nett med egg, til et spørsmål om liv og død? Det kan Clarice Lispector!
Hvem kan skrive om en forelskelse mellom en stammekvinne og en antroposof? Clarice Lispector!
Hvem kan skrive om de innerste tankene til en høne? Clarice Lispector!
Hvem kan skrive om en bursdag til en gammel dame, hvor familien har gjort i stand og kvinnen forakter alle?
Ja, du gjettet riktig! Det kan Clarice Lispector!

Alle disse temaene finner du i novellesamlingen hennes «Familiebånd» som kom ut i 1960, og er oversatt av Ida Munck i 2018 på Solum/Bokvennen forlag.

Clarice Lispector var en brasiliansk forfatter som var født i Ukraina, men oppvokst i Brasil. I en alder av 17 år debuterte hun med «Nær livets ville hjerte» i 1944. Hun sammenlignes med Virginia Woolf, James Joyce og Franz Kafka. Og med rette, synes jeg. Hun skriver helt fantastisk om uvanlige og nokså vanlige situasjoner i «Familiebånd». Hun beskriver godt innsiden av stort sett kvinner (særlig husmødre) som er mye alene på dagtid, naturlig nok, og som er fullt oppmerksom på sine tanker og følelser. Man kan kanskje si at følelsene ofte er litt for store for situasjonene. Lispector klarer å følge hver lille nyanse, endring i følelsene til disse menneskene. Som for eksempel den hjemmeværende Laura som får nesten kvaler av å bestemme seg for hun skulle gi bort noen blomster eller ha dem selv: (utdrag fra «Familiebånd»)«Laura fikk på sett og vis en underlig ide: hvorfor ikke be Maria (hushjelpen) gå innom Carlota og gi rosene til henne som gave? Også fordi den ekstreme skjønnheten sjenerte henne. Sjenerte henne? Den utgjorde en risiko. Å nei, hvorfor en risiko? De bare sjenerte henne, de var en advarsel, å nei, hvorfor en advarsel? Maria skulle gi blomstene til Carlota».
Boken er selvfølgelig å finne på biblioteket.

Flere artikler Pluss ikon