I sofaen med skuespiller og forfatter Gina Cornelia Pedersen

Bokbad med Gine Cornelia Pedersen i regi av biblioteket på Oslo by steinerskole 19. oktober 2017.

Det begynner å roe seg blant publikum i salen, høyttaleren spraker litt i det forfatteren trekker pusten dypt inn, for så å slippe den lydløst ut. Hun sitter i en burgunderrød sofa av fløyel, plassert på skolens konsert- og teaterscene. Skolens bibliotekar Siri A. Oftestad Aronsen, sitter i en lenestol ved siden av, mellom dem står et lite bord med en kaffekopp og et vannglass. Siri presenterer Gine Cornelia Pedersen som forfatter og skuespiller, kjent fra serien Unge lovende, hvor hun spiller Nenne, en av hovedkarakterene.

Gine er kommet for å snakke om boken sin Kjærlighetshistorie eller Utenom og hjem eller Et epos, som ble utgitt i 2015.

Hun presenterer raskt bokens to karakterer, Peer Pedro og Solveig. Så leser hun to sider med tekst, en sett fra Solveigs perspektiv, den andre fra Peer Pedro sitt. Vi merker at hun i starten ikke er helt komfortabel i sofaen overfor oss, og vrir litt på seg i fløyelstoffet, men hun fortsetter likevel mens publikum hører oppmerksomt etter. Historien minner mye om “Peer Gynt”, som flere i tredje videregående har lest i norskfaget, men det er ikke helt den samme historien.

Siri vinkler samtalen tilbake på Unge lovende og spør nysgjerrig om det finnes likhetstrekk mellom Gine og Nenne. Gine svarer at skaperen av serien har brukt egne og andres livserfaringer og gitt dem til karaktererene, “For eksempel er min opplevelse med Teaterhøgskolen gitt til karakteren Alex”, sier Gine. Hun nevner at hun nå drives mer mot å skrive bøker enn å være skuespiller. “Jeg har skrevet dagbok hele livet, og likte norskfaget da vi skrev noveller. Dikt derimot, det likte jeg ikke, ikke før nå, hvor jeg har funnet min egen stemme”.

Da vi fikk høre at Gine skulle komme for å snakke om boken sin, ble vi ekstra spente. Det er alltid stas å få storbesøk på skolen, og særlig noen vi har fulgt med på fra før av. Vi har sett begge sesongene av Unge lovende og føler at vi nesten kjenner karakteren Nenne.

Gine forteller at hun startet å skrive på en bok som handlet om en som het Solveig. “Eller lenge het karakteren bare S”, forteller hun. Da hun midt i prosessen leste Peer Gynt som hun hadde kjøpt på et antikvariat, skjønte hun hvem hun hadde skrevet om. Det var Solveigs perspektiv. Solveig i boken til Gine er ikke den samme Solveig som Ibsen skriver om. “Flere mener sikkert at jeg har spyttet på Henrik Ibsens grav. Jaja, men jeg tenkte det var et kult sammentreff og slo det likeså godt sammen.”

Gine fortsetter å lese og blir så ivrig at hun leser lenger enn Siri forventet. “ Oi, var det her jeg skulle stoppe? Ble litt ivrig, jeg” sier hun smilende og tar en slurk av kaffekoppen som står på bordet ved siden av.

Etter enda et utdrag til fra boken lener hun seg tilbake i sofaen og titter raskt på klokken. Til venstre for seg har hun hennes to bøker stående, den ene heter Null, den er hvit med en kvinne, hengende opp ned på forsiden. Den andre, Kjærlighetshistorie eller Utenom og hjem eller et epos har et glinsende omslag som reflekteres i det skarpe lyset fra taket.

Gine sier at å skrive skal være en litterær lek, “Det er kjedelig å skrive uten å leke!”. Hovedsakelig hadde hun totalt syv titler klare til den nyeste boken sin. Hun klarte ikke å velge, og boken fikk tilslutt tre av dem. I ettertid så hun det samme tilfelle i boken “Stjernens time” av Clarice Lispector som totalt hadde elleve titler, “Jeg var ikke den eneste som hadde tenkt på å ha flere titler, da besvimte jeg nesten, det var ikke bare meg. Det var veldig inspirerende!”.

Da timen nærmer seg slutt kommer spørsmålet fra salen “Snakker Solveig dialekt?”. Da forteller Gine at kanskje den eneste parallellen til henne selv og Solveig er at hun på lik linje med Solveig, bodde i Telemark og flyttet fra bygdelivet, til Oslo.

“Solveig drar alltid med seg et sopelim, hvorfor det?” spør Siri. Da smiler Gine, “Det er jo fordi hun er en heks! Det er jo lov å tolke det selv, men jeg har alltid tenkt på henne som en heks. Dere må jo tro jeg er helt gæren, men vi trenger mer magi”, sier hun engasjert og vifter med den glinsende boka. Salen ler og applauderer med et smil. “Kanskje vi bare skal avslutte nå?” spør Gine mens applausen runger fra publikum.

Tekst og bilder av Anna Stabel og Judith Sunde 2 media

Flere artikler Pluss ikon