Innlegg i Klassekampen 18. mars 2016 av Kristina Dvergsdal

Endelig arbeidsdag! Engelsklærer Kristina Dvergsdal skriver i Klassekampen om gleden ved en god arbeidsuke.

Her en dag fikk jeg nok.

Morgenprogrammet på radio som jeg er så glad i og lytter til hver dag måtte skrus av. «Da er det torsdag, og helgen er like rundt hjørnet, dere!» En ting er at det gjenstår 40 prosent av en normal arbeidsuke når det er torsdag morgen klokka sju, men det som virkelig fikk det til å si «nok» var denne ideen om at utsiktene til at det på et tidspunkt blir helg er alt det er verdt å stå opp for.

Ikke misforstå. Helg er stas, vinterferie også, men hva er helger og ferier uten en arbeidsuke? Som den gamle enkegrevinnen i Downton Abbey sier det: «What is a weekend?» Hun har aldri hatt verken en arbeidsuke eller en «weekend», men spesielt glad virker hun ikke.

Jeg tror det å ha et virke er sterkt undervurdert, og jeg forstår lite av denne motviljen mot å jobbe 8 til 4, eller 9 til 5 (takk, Dolly Parton!). Hva er det som er så forferdelig med forutsigbarhet? Det er noe arrogant over denne holdningen. Til og med her i Norge må vi vel ha begynt å skjønne at det å ha en jobb ikke er en selvfølge — selv for dem med lang utdanning og de beste skussmål.

Det er ikke bare på radioen jeg har møtt denne forakten for arbeidsuka. Jeg vet ikke hvor mange ganger noen har slengt til meg når jeg forteller om jobben, eller studier: «…og ellers, da? Man må jo leve livet også?»

Hvis vi virkelig vil leve livet er det vel et poeng å få noe ut av den røffe tredjedelen vi tilbringer på jobb eller skole. Selv kan jeg tenke meg få ting som er så livgivende som å diskutere amerikansk politikk med en gjeng 17-åringer som nekter å akseptere verden slik den er, se en enkeltelevs fremskritt fra en stil til en annen, eller ha den lille samtalen som kanskje gjorde den store forskjellen. For ikke å snakke om fellesskapet med kollegaene mine! Ikke kom og fortell meg at dette ikke er livet.

Som fersk i arbeidslivet forstår jeg at det ikke nødvendigvis alltid vil se fult så lyst og spennende ut som det gjør nå, men dersom jeg virkelig kommer dit at jeg ikke lever livet mitt på jobb over lengre tid — da håper jeg at  jeg har guts nok til å finne meg en annen. Inntil da skal jeg si til meg selv med jevne mellomrom: Så heldig jeg er som har en trygg, interessant og givende jobb å komme til hver dag!

Det gjelder å ta ansvar for egen lykke. Som Alice Walker sier det så fantastisk i sin poesi (og jeg som engelsklærer får betalt for å snakke om slikt!): «Happiness / is not the only happiness». 

Torsdagsmorgen kan være din happiness, og ikke fordi «helgen er rett rundt hjørnet», men fordi det er nok en dag å våkne opp til et virke. 8 til 4 er (også) livet! Make a living!
Kristina Dvergsdal i Klassekampen 18. mars 2016.
Innlegg i Klassekampen 18. mars 2016 av Kristina Dvergsdal

Flere artikler Pluss ikon