Bernard Daub

Den «brysomme» skolen! Les Bernard Daubs debattinnlegg publisert på Lærerbloggen

Fremtidens skole, på veien mot nye horisonter?

Sommeren 2015 landet NASAs sonde «New Horizons» på Pluto etter ni års ferd i verdensrommet. Clyde Tombaughs livsdrøm gikk endelig i oppfyllelse. Hans visjon og målrettet arbeid gjennom mange år førte fram og åpnet nye horisonter for en hel verden. Oppdagelse av nye horisonter burde være en ledetråd i all utdanning, og kjernen i samtalene om hva som er riktig eller galt i skolen. En god skolehverdag bør alltid ha oppdagelse av nye horisonter som mål.

Visjonen om fremtidens skole, mot nye horisonter?

Debatten om skolen er en tydelig verdikamp. Ut ifra kunnskapsministerens føringer forstår man at matematikk er fremtidens lykke, og Espen Skannings bekymring: Hvor mye matematikk må til for at en borger kan bli til en fullverdig samfunnsdeltager, er forståelig. Giske ønsker mindre byråkrati og vil la læreren være lærer.  Ludvigsens revolusjon skal gå i dybden. Fremtidens pedagogiske visjon er dybdelæring. Det vil ikke skape noen kontrovers, men budskapet er allikevel oppsiktsvekkende. Hvor nytt er visjonen om å gå i dybden egentlig? Har all undervisning inntil nå vært overflatisk læring?

Vi har endelig fått signaler om at kunnskapsministeren tar sine anbefalinger alvorlig og varsler en omfattende revisjon av fagplanene. Vi må håpe at Ludvigsen-utvalgets ønske om å gi kompetansebegrepet en ny dimensjon også blir med i denne reformen. Fremtidige samfunnsborgere trenger en mer helhetlig kompetanse enn dagens fokus på tall og måling. Gledelig er det også at de estetiske fagene på nytt hører til fremtidens kompetanse.

Parallelt med slike erkjennelser fortsetter et systematisk fokus på tall og målinger. Siste nytt på denne fronten er nå at alle landets videregående skoler, med unntak av de eksamensfrie, har fått karakterer. En ny rangering. Denne gangen ikke på grunnlag av de nasjonale prøvene, men på grunnlag av skolenes resultater på elevoppfølging.  Hvilken skole er best til å se eleven?  Vurderingskriteriene for analysen er overraskende: Tre av syv kriterier er basert på karakterer i fag. Kan virkelig eksamensresultater i norsk, standpunktkarakterene på vitnemål og gjennomsnittskarakterer på alle skriftlige eksamener være en indikator på om elevene bli sett?  Kan lærernes nærvær og oppfølging av elevene måles med tall? Skolene Dønski eller Hellerud, og kanskje andre vil svare ja, mens Katta og andre igjen vil svare nei.  Hovedspørsmålet blir det samme som ved tidligere debatter om testhysteri og rangeringer av skolene. Hva er egentlig hensikten med offentliggjøring av slike testresultater? Denne formen for vitenskap oppleves som stigmatiserende. Hverken skolene eller elevene blir bedre av det? Konklusjonen må være at nye horisonter skapes når tall og formler ikke mer gir nøkkelen til alt som skjer.   

Fremtidens skole, fri og skapende eller testet, rangert og blottlagt?

Pedagogisk frihet og skolens autonomi burde være naturlig i et demokratisk samfunn. Skolen må være fri til å utvikle sin pedagogiske plattform og egenart. Stortingsmelding nr. 30 fra 2003 åpnet for en slik profil. Nasjonal myndighet må tillate større mangfold i de løsninger og arbeidsmåter som velges, slik at de er tilpasset situasjonen for den enkelte elev, lærer og skole. Staten skal sette mål og bidra med gode rammebetingelser, støtte og veiledning. Samtidig må det vises tillit til skolen og lærerne som profesjonelle yrkesutøvere. Vi skal mobilisere til større kreativitet og engasjement ved å gi frihet til å ta ansvar. Er dette blitt glemt? Hvor er realiseringen av visjonen om skolen som lærende organisasjon og ansvarliggjøring av lærerkollegiet? Hvorfor løftes ikke vurdering for læring, et for øvrig svært vellykket prosjekt, fra elevnivå til organisasjonsnivå? Fremtidens skole kan kun skapes innenfra. Den vil aldri kunne utvikles av overstyrte lærere og rektorer. Det er en velkjent kjensgjerning at vekstvilkår for det skapende individ, for læreren som ønsker å realisere undervisningskunst, ikke er kontroll og byråkrati, men tillit. Til spørsmålet om at masterkompetanse gir bedre lærere, kan erfaringer fra mange skoler bekrefte Novalis’ visdomsord: Når de som sang og gav seg hen, vet mer enn meget lærde menn.

Bernard G.A. Daub
Rektor ved Oslo by steinerskole.

Les innlegget på Lærerbloggen:
http://martinjohannessen.blogspot.no/2016/04/den-brysomme-skolen-fremtidens-skole-pa.html

Flere artikler Pluss ikon