Deling av kunst og håndverksfag, et kunnskapsløst tiltak i fornyelsen av kunnskapsløftet!

Nyheten om at regjeringen ønsker å splitte kunst og håndverksfaget vakte stor oppsikt. Fagmiljøet reagerte med overraskelse og vantro. Kunnskapsministeren som ved flere tidligere anledninger har gitt utrykk for at han tar kunst og håndverksfag på alvor, og at de må styrkes, velger nå et tiltak som vil føre til det motsatte. Det er ikke noe tvil om at noe må gjøres, kvaliteten på disse fagene har ved flere anledninger vært gjenstand for kritikk. Mangel på kvalifiserte lærere «Vi hadde lærere i strikking som ikke kunne strikke» og nedprioritering, har ført til at undervisningen i praktiske og estetiske fag ikke lenger har en meningsfull plass i ungdommens allmenndannelse.

Situasjonen i dag er dessverre slik at ungdommen hverken opplever kunstens skjønnhet eller håndverkets nøyaktighet i sin skolegang. Å gjøre faget til et valgfag, og å dele det i et praktisk og et teoretisk kunstfag, vil ikke forandre situasjonen. Hva ønsker man å oppnå med å splitte håndverk og kunst og å erstatte den utøvende kunstaktivitet med en mer teoretisk tilnærming? Like urovekkende er innføringen av en eksamen. Skal også kunstfaget presses inn i de kjente mønstrene av en målstyrt skole?

Hovedspørsmålet må derfor være følgende: hva bidrar disse fagene til i ungdommens utvikling, og hvilke unike ferdigheter gir en opplæring i maling, tegning, håndarbeid og sløyd? Med en slik kunnskap i bunnen kan man da stille spørsmålet, hva går elevene glipp av hvis de kun får undervisning i det ene faget og velger bort det andre? Er vi da tilbake til 1900 tallet hvor guttene hadde sløyd og jentene håndarbeid? Fagenes nyttefunksjon var den gangen enkel, jentene skulle bli gode hustruer som kunne strikke og brodere, for guttene skulle opplæring i praktiske ferdigheter i sløyd sågar bidra til en god kroppsholdning. En deling av faget vil uten tvil føre til en lignende situasjon. Guttene vil velge håndverk og jentene kunst. Å gjøre faget til et valgfag vil i praksis bety at et av fagene kommer til å forsvinner fra elevenes grunnopplæring.

Målsetning med undervisning i kunst og håndverk er å gi alle elever, både gutter og jenter, en praktisk estetisk oppdragelse og dannelse. Kunst og håndverk er like mye et ferdighetsfag som et dannelsesfag. Begge er uunnværlige i en ungdoms utvikling og modning. Å skolere seg i en fornemmelse av farge og form er like viktig som å besitte praktiske ferdigheter. En forståelse av kunst og skjønnhetens forvandling fra oldtiden til i dag, er en nødvendig referanseramme for en forståelse av vår samtid, men den vil aldri kunne erstatte en erfart kunstopplevelse.

Et like sentralt motiv for kunstundervisning er også menneskets selverkjennelse. Kunst, kunsthåndverk og kunstformidling meddeler innsikt som ikke lar seg meddele i noe annet språk. Den øker elevenes evne til refleksjon. Opplevd kunst og kultur spiller en avgjørende rolle i utviklingen av elevenes emosjonelle og sosiale kompetanse. En fornemmelse for mangfoldet av stiler og et møte med det fremmede utrykk er et viktig redskap i utviklingen av et demokratisk samfunn med ytringsfrihet som bærende element. Denne dimensjonen vil forsvinne med en teoretisering av kunstundervisningen.

I høringsutkastet til en ny generell del av læreplanverket for grunn opplæring, står det at skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og skal bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet.

Å utvikle sin identitet er en erfarings basert vei, kunstfagene bidrar essensielt i denne prosessen og således har en teoretisering av kunstfaget liten verdi.

I sine brev om menneskets estetiske oppdragelse skriver Schiller følgende: «På fantasiens vinger løfter mennesket seg ut over denne trange verdens grense».

Det bør ikke herske noen som helst tvil om at arbeidet med fagfornyelse i kunst og håndverk må ivareta elvenes mulighet til slike opplevelser, særlig når fornyelse av kunnskapsløftet fremhever kreativitet, innovasjon, selvregulering og refleksjon som fremtidens viktigste kompetanser.

Bernard Daub
Rektor ved Oslo by steinerskole.

Innlegget står på trykk i Dagsavisen tirsdag 23.mai 2017

Artikkel Dagsavisen av B Daub

Flere artikler Pluss ikon