DN 10 april 2015

Det store reformkrasjet. Les rektor Bernard Daubs artikkel i Dagens Næringsliv 10. april 2015

Det store reformkrasjet.

Er Pisa, nasjonale prøver, vurdering for læring, og orden og oppførselskarakteren på kollisjonskurs?

Debatten om testing, hemmelige lønnstillegg for rektorer, og orden og oppførselskarakter, avdekker at ulike pedagogiske satsninger og reformer slår hverandre i hjel. Det er forunderlig at man ikke ser motsetninger i disse ulike tiltakene.
Debatten om testing tydeliggjør to ulike tankeganger. Den ene er testing for læring, den andre er testing for rangering på kommunalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Reaksjoner på testingen er basert på et testhysteri som faktisk forhindrer elevenes naturlige faglige utvikling, ikke på måling av elevenes kompetanse som grunnlag for vekst og utvikling. Målingen av elever skaper konkurranse og hierarkier som er problematiske for elevene og det sosiale felleskapet på og rundt skolen. Det er da viktig å huske at Pisa-målingene er initiert av næringslivet og ikke av pedagoger.  Målingen av konkurransedyktighet mellom ulike land er ikke forankret i pedagogikken. Det samme gjelder de nasjonale prøvene som kun er basert på konkurranse mellom skoler og kommuner. Tallkarakterene er hierarki. Hierarki mellom land, mellom kommuner, mellom skoler, mellom rektorer, mellom lærere, mellom elever og mellom foreldre. Forskningen viser at tallkarakterer hemmer læring. «Teaching to the test» gir kunnskapsfall. Britiske forskerne, som Dylan William eller Gordan Stabart, var entydige i sine resultater: Vurdering for læring er mest fremmende når den er adskilt fra tallkarakterer.

Vurdering for læring ble for noen år tilbake gjort til en stor nasjonal satsning.

Tanken bak denne reformen var å hjelpe elevene med å komme i kontakt med sitt utviklingspotensial, og med lærerens hjelpende hånd utvikle gode og naturlige læringsprosesser. Formidlingsaspektet og god kommunikasjon i denne prosessen er avgjørende for at dette lykkes Det er ikke en karakter/en dom som står i sentrum, men veien til å bli bedre. Disse tankene representerer et paradigmeskifter i lærerrollen og relasjoner mellom elever og lærere. Læreren har gitt bort sin «tradisjonelle makt» og er nå blitt veileder, eller fødselshjelper som Sokrates tenkte. Han skal fremme elevens læring og utvikling og involvere eleven aktivt i disse prosessene. Vurdering er integrert i klasserommet. Selvinnsikt og selvregulering er en viktig del av denne prosessen.

Det er da svært vanskelig å se hvordan fokus på testing og nasjonale prøver som kun representerer måling, og karakter som dom, kan gå parallelt med vurdering som læring som er basert på relasjonskunst på høyt nivå.

Siste nytt er debatten rundt orden- og oppførselskarakter. Ludvigsen-utvalget stiller spørsmåltegn ved om dagens praksis er fremtidsrettet. Er nedsatt ordens- eller oppførselskarakter en dom, et nytt sosialt hierarki eller en hjelp til selvregulering? Svaret på dette spørsmål er at det er kun refleksjon, selvinnsikt og gode relasjoner som fremmer forandring og utvikling.

Kjernen i alle disse spørsmålene er om det er eleven eller andre motiver som påvirker våre pedagogiske valg. Det er tydelig at testing og karakter er basert på næringslivstanker og ikke pedagogikk. Mistanke om at hemmelige lønnstillegg for de flinkeste rektorene kan ligge bak testingstyranniet ødelegger en hver troverdighet i gjennomføringen av nasjonale prøver. Kunnskapsministeren burde trekke i nødbremsen øyeblikkelig og vurdere prosjektets fremtid.

Jeg vil avslutningsvis rette blikket mot ungdommen. «Generasjon prestasjon» forteller oss konsekvensene av karakterjaget på deres selvbilde og psykiske helse. «Generasjon lydig» forteller oss at behov for dom og straff knyttet til adferd, hører til fortiden. Ungdommer i dag trenger ikke pisk eller trusler for å være ordentlig, men kun gode veiledere. Spørsmålet blir da hva trenger disse flotte ungdommene for å bli attraktive arbeidstakere og samfunnsborgere, både nasjonalt og internasjonalt i fremtiden? Med utgangspunkt i moderne organisasjonsfor
mer og ledelsesfilosofier er det er ingen tvil om at selvinnsikt og selvregulering er de viktigste fremtidskompetansene ved siden av fagkunnskap.

Hovedkonklusjonen må da være at de politiske visjoner og prioriteringer bør konsentrere seg om allerede iverksatte reformer og de økonomiske rammene som de krever. En fremtidsrettet satsning må da være lærertetthet og tid til oppfølging. Det vil åpne for en karaktersetting som blir et motiverende sluttprodukt etter en naturlig utviklingsprosess.

DN 10 april 2015

Flere artikler Pluss ikon